På parti med pinse-ria

En pinsetur med store kontraster: Tromsø-Gåsvær-Sommarøya-Sandøya-Tromsø 17.-20. mai 2002

Årets pinse-ria fornekta seg ikke - men ble samtidig nok et bevis på at ALT vær er brukanes! Akkurat som under fjorårets sommertur. I løpet av de fire dagene vi tilbrakte på yttersida tok Vårherre omtrent hele spekteret i bruk. - Det eneste vi gikk glipp av var snøhvitt dekk og kvalmende, overoppheta vindstilla. Men sjøl uten spesialeffektene ble det mer enn interessant nok....

Mens Tromsøs befolkning drev og tråkket i 17.mai-tog på blåfrosne knestrømpebein ble flagget heist på Ariel og båten pakket og klargjort for årets første, skikkelige yttersidaopplevelse. En del av mannskapet ankom, doggfrisk og nypussa i god tid før avgang, den andre måtte nødes og bearbeides LITT mer etter en vellykket før-feiring av nasjonaldagen. Men omsider kunne vi sette seil og begi oss nordover i en snill, men rotete bris - som etter hvert fikk retning og økte på til en god, 12-18 knops kryssevind og 5-7 knops båtfart opp Kvalsundet. Etter noen timer med fint driv og lange legg kunne vi runde inn i bukta på Gåsvær, senke garderoben og sette tampene i kaia.

Regnskyene hadde pakka seg rundt oss i løpet av dagen, og de første dråpene traff spryhoodet nesten i samme øyeblikk som bomtrekket var på. Pipehatten kom på plass på dekk, og noen minutter seinere kunne vi nyte den første, obligatoriske ankerdrammen "down under", akkompanert av en brummende Refleks og en lun varmefølelse som bredde seg vertikalt som kvikksølvet i et termometer. Feriefølelsen fikk endelig skikkelig tak, mens regntåka lukket seg rundt skuta.

Den nyrekrutterte mesterkokken heiv seg i jobbinga, og mens resten av oss la beina på sofaen og tok fatt på boksene og avisbunken, tryllet han fram et førsteklasses måltid: Viltskav avec. - Vi avsluttet kvelden med sightseeing - inklusive den obligatoriske gjennomlesinga av de eldste gravsteinene på kirkegården. Og sovna med regnet trommende mot dekket.

Dagen etter våkna vi - utrolig nok - til blå himmel og sommerlige tendenser. (Utseendemessig. Temperaturmessig befant vi oss fremdeles i en helt annen årstid, noe de blåfrosne tærne samme kveld kunne bekrefte) Stikk i strid med hva meteorologen hadde lovet oss, kunne vi tilbringe dagen lett henslengt (tyngre... for noen) i sol"steiken" mens vi lensa unna sørover - samtidig som vi ratta en velfylt og lykkelig spinnaker fra liggende stilling.

I utgangspunktet hadde vi tenkt oss en tur ut til Auvær på vegen. Men i stedet ble det - etter svakvindsstart og litt klabb og babb med navigeringen mellom skjær og grunner - en kjapp tur innom vågen på Lyngøya istedet. Ved passering så vi plutselig ei seilmast og måtte naturligvis inn og sjekke. Og hva fant vi ankret opp - annet enn en velkjent, nattlig dame (Bavaria)? - Huiende kommunikasjon avslørte at folkan ombord drev og fyrte badstua på land. Men - vi hadde jo sørlig kurs, så vi gjorde bare et kort slag rundt dem - før vi igjen satte kursen mot nordspissen av Senja. Snitta så vidt innom perlekjedet av holmer og skjær rett sør for Auvær - før vi kunne beundre yttersida av Håja. Jibb, ny kurs mot Hekkingen fyr, runding Edøya - og en laaaang kryss helt inn på vågen på Brennsholmen. Tampene ble festa ytterst på flytebrygga, nyhotellet ble av med litt kaffe og 17.mai-kakerester - før kokken heiv seg i jobbinga. Ny høydare under dekk etter at mannskapet var komplettert.

Dagen etter tok vi sjansen på en godt påkledd cockpit-frokost, før vi slapp tampene, satte seil og sklei ut vågen. Spinnakeren fylte seg så vidt på veg østover mot brua, og etter å ha kilt ei styrbordsløkt med den, kunne vi slippe oss litt ut og lense videre oppover mot Tussøya. Vinden kom imidlertid fort på oss fra nordvest, samtidig som den økte på betydelig. Fargerik oppstart ble byttet ut med en planke av en 1-er mens vi kryssa opp Angstaursundet mellom fallvindskuler og komprimert nordatrøkk.

Jeg tror at da Vårherre skapte sundet mellom Angstauren og Kvaløya, gjorde han det på pur f...skap. En mer steil, trang og svart plass (djevel-svelg?) vet jeg knapt av her på yttersida. I tillegg kan den skilte med kraftige fallvinder og reflekser fra Bremnestind - samtidig som det blir skikkelig tunnel-effekt mellom de bratte og høye veggene. Med andre ord: 360 graders vind på et tiendedels sekund, samtidig som skuta blir slått fra side til side. Vi skremte opp et par båter med fryseboks-fiskende tyskere helt sør da vi skar inn mellom dem med heller liten margin, før vi krangla oss opp sundet mot Bremneset mens en svart vegg grodde opp av havet bak oss.
"Det bryter kraftig når jeg runder Bremneset ytterst i Ersfjorden. Havet fosser inn over berget under fjellfoten med kraftige drønn og kastes tilbake igjen. Hvitt skum driver over de tunge dønningene. Her smetter Storhavet inn. Når det blåser opp er dette et av de verste steder å passere med båt. Her blir sjøene kjempestore". (Kjell Fjørtoft: Min øy i Havet)

Resten av turen nordover, på yttersida av Sessøya, opp forbi bebyggelsen på Vengsøya, mellom Musvær og Gåsvær og rett på Sandøya - gikk i periodevis plaskende regn. Bitende kaldt og hustrig, men med god bør. Vi snitta i lange perioder over 7 knop i skliende sidesjø, og kunne legge oss i "ly" bak kaia til Cebakk i Mjølvika godt før skjemaet - samtidig som været tørka helt opp igjen. Etter middag fikk vi oss en flott fottur til Kirkvær, akkompagnert av vårlige lukter og sprø klang fra klokketårnet.

Siste dag: Hjemreisen stod for tur. Etter at vi kasta loss bar det sørover igjen, mens vi lensa unna i god vestavind. Høyt tempo, moderat med sjø, periodevis tørt og fint. Og vinden holdt seg inn hele Kvalsundet - mot normalt. Vi fikk også tid til testing av den lille spinnakeren (spenstig sådan...) - I perioder var det lettere kaotisk i cockpit mens den "red" oss fra side til side, samtidig som en av vinsjene hadde jamma med brasen trødd skikkelig innunder... Et skrujern, litt "handyman" - og pulsen kom igjen ned i normalleie. Uten riving eller brekkasje av noe slag. Til en avveksling.

I båsen igjen ved sekstida etter en av de kjappere returene. Samtidig som regnet økte på igjen. - Men med utsikt til varm dusj - og med drøye 120-130 nautiske "på baken" i løpet av fire flotte dager - hvem kan klage på en sånn Pinse? Sjøl om det ble litt rier til tide....