Hvis du beveger deg langs Helgelandskysten og får sjansen til å besøke Rødøy - gjør det! Foruten å være et sandeldorado for dem på kjøl, kan øya skilte med både overnattings- og serveringssted, strøken gjestehavn - og nydelige fotturer i svært variert terreng.

Du finner flere merkete stier til toppen. Den korteste, bratteste går rett fra vegen og opp et bekkefar/søkk mot ryggen øst for Selvågtinden. (Bildet øverst til høyre)

 Bilde av sørveggen tatt fra stranda på Prestøya. Var det noen som klaga på idyllen?

 Utsikten sørover, ned mot Klokkergården, gjestekaiene og fergekaia.

Utsikten mot sørvest fra en av de mange "hakkene" langs ryggen opp mot hovedtoppen. Lang der nede skimter du stranda på Prestøya og i Hestvika.

 Nesten oppe på ryggen. Utsikt mot sørveggen fra øverst i skogbeltet.

Turkompisen våger seg forsiktig ut på kanten for å kikke ned stupet under sørveggen.

Bilde ned mot den sørligste delen av sørveggen. Du skal kunne skimte noen personer øverst på kanten hvis du har godt syn. Dimensjonene er upåklagelige!

 Nesten på toppen av Selvågtinden - med øverste skalken av sørvegen på Rødøyløva rett bak.

Utsikten rett ned - mot alle strendene under tindfoten.

 Utsikten nordover, mot Høyvågen og alle de vakre paradisstrendene. Langt i det fjerne: Bolga - og enda lengre bak og til høyre: Kunna.

Nok et bilde av sørveggen. Denne gang tatt rett vest for hovedtoppen. Du skimter sjølve topphammeren i venstre kant av bildet.

 Utsikten sørover igjen. Tatt helt på toppen av ryggen. Du skimter så vidt Klokkergården langt der nede.

Det hører med å skrive seg inn i toppboka. Om det ble høyverdig lyrikk? Neppe... Omgivelsene var bare for fantastiske til å settes på prent.

 Utsikten rett vestover. Mot det grunne, kajakkvennlige øyriket mot Myken.