Men der starta dagens første problem. For ankeret ville overhode ikke opp. Det hadde kjørt seg fast under en stor klippekant og nekta å røre på seg - uansett hvilken veg vi dro. Gjorde fast kjettingen og ga full pæsing på motoren - med det resultat av baugen nesten forsvant under vann. Og hekken spratt opp som en vårkåt hingst. Men ankeret satt like fast.
Til slutt - etter å ha brukt zodiacen for å rekognosere - var det ingen veg utenom.
Men det ble med tanken. Mens hun gjorde seg klar gjorde jeg et siste forsøk. Lå i Zodiacen med slakk kjetting og "fisket" - og plutselig slapp jern stein. Og jeg kunne få hele stasen opp i båten. Stor lettelse. Og mens jeg soltørka i cockpit, rulla vi ut genoaen og sklei nordover i en bris medvind i retning av Sandøyan. Sneia bare så vidt innom, før vi la kursen mot Selvær - mens regnskyene hopa seg opp bak oss. Snart forsvant Træna og Sanna i regntåka - og de første dråpene nådde oss igjen rett før vi runda inn i kanalen på Selvær. Resten av ferden inn
Men været var ikke videre pause-vennlig, så vi fortsatte ferden nordover i retning av Myken - som vi anså som et passanes mål for kvelden. God kai, strøm og vann, billig - og veldig hyggelig lita bygd med 17 registrerte fastboanes siste år. I starten gikk det mest for motor, men etter hvert ble vi innhenta av en god kuling - som endte med å dytte oss
Men vi ble ikke sittanes lenge i båten og trøkke. Vi hyra oss og gjorde et kort slag gjennom bebyggelsen - og endte med nydelig fiskesuppe, dessert, et par øl og masse kjenning-prat
Kvelden ble avslutta i båten, med bordet fullt av pc-er, ledninger, blomsterbøker, kart og rødvin - mens lufttørkeren gjorde det den kunne for å få fuktigheten ut av båt, utstyr og mannskap. Mange hyggelige gjennomsyn av fotofangsten de siste dagene - og gjennomgang av jobbe-eposten. Og - stor lykke: Vanntett-bagen som jeg trodde hadde ramla overbord ved Hamarøya var gjenglemt i Palander etter Vestfjordseilasen. Dermed er jeg fremdeles den lykkelige eieren av en rød topplue. Blant anna. Dessuten: Den potte tette septikken fra overfarten hadde åpna seg etter å ha stått under trykk noen timer. Med andre ord: Alt løser seg for kjekke gutter og jenter! Men før vi krøp fram i piggen hadde det vært nok av begivenheter. De fleste veldig hyggelige, men mot et bakteppe av usikkerhet, bekymringer og konsekvenser av ei ulykke på hjemmefronten hos turkompisens opphav. SMS-ene gikk fram og tilbake
Men vi gjorde det kunne for å koble ut og bare oppleve. Og første stopp ble en titt ombord i Helge Eriksens Josefine, en Colin Archer som har sjøl har tegna - og som jeg har omtalt en del ganger tidligere. Foruten å være "vertskap" for det årlige seilkurset som Helge arrangerer på forsommeren her ute på Myken, har frøkna også vært på langtur - til Karibia. - Ei vakker skute, med køyeplass til fire og det meste på stell. Og med et utseende som
Etter omvisninga ble det ny guida tour - denne gang til Myken fyr. Gro Bydevoll og Helge leier det av Kystverket - og har pusset opp den
Vi måtte naturligvis klyve en tur helt til topps for å beundre utsikten - og fotografere den gjennom mylderet av røde og grønne sektorer. Og la oss kile under nesa av strutsefjærkostene som brukes for å holde linsene frie for støv. Vel tilbake på gjestebrygga ble det kjapp omkledning til padleantrekk. Helge ville gjerne ha selskap på nok en omvisning - denne gang per kajakk, halve Myken rundt. Vi padla ut den nordlige leia, runda sørsida i lett
Turkompisen debuterte også som padler - men i litt vel mye vind. Hadde problemer med å få gitt instruksjoner, og påhengeren på Zodiacen stoppa hele tida, så jeg drev av. Men hun fiksa det bemerkelsesvis godt - ikke mye vannskrekk der i gården! - og blir en god padler når bare teknikken kommer på
Dagens middag på Karenstua ble stekt fisk på grønnsaksseng. Og - som vanlig - ubegrensa mengder. Dette er plassen du kan ete deg ihjel for en billig penge - hvis du ønsker det. Foruten at det er usedvanlig hyggelig å sitte der og nippe til
En liten forblåst runde på haugene før et besøk hos kollegaens familie - før vi avrunda med en nydelig solnedgang i vest - og med å lytte til regnet, godt nede i soveposene. Så vi teller på knappene, og har i hvert fall bestemt oss for å sløre innover etter hvert - i retning av Otervær eller Rødøy. Men først når han har løya litt. Det kan ta tid, for langtidsvarselet
Og nå begynner det virkelig å spøke for THPK-fellesturen i sammenleggbar kajakk. Folbot-en er definitivt ikke bygd for varierende nordvest og sørvest kuling - som er varselet for mandag og tirsdag i neste uke. Dessuten: Vått og kaldt på havet, vått og rått på land - jeg kan ikke akkurat si at det frister... 
Så nå er det høyteknologisk avslapping under dekk - med gjennomsyn av fotofangst, varme kaffekopper og kjeks. Og mimring (allerede... Det har visst blitt litt for lite sommer så langt i ferien) om blomsterengene på toppen av Sanna. Mens regnbygene plasker over dekket med jamne mellomrom, Ariel røsker godt i fortøyningene - og vindmåleren peaker opp mot førtifem knop. 
Vi korter ventetida til kafeen åpner med skvalpanes nudelsuppe. Med andre ord: God sjøsjuke-trening - ved kai! Senere - etter nok en trivelig runde på kaféen, i dag med rømmagraut på menyen. Et tungt og fyldig punktum for en lang dag med småeting under dekk. Men appetitten hadde vi skjerpa via en flott tur ned til sørfyret, ved innløpet av den sørlige innseilingsleia til Myken. Velforeninga har hengt opp en kasse med besøksbok der, og lover at alle som gjør turen og skriver seg inn med navn og adresse skal få
Men dette er en flott, liten kveldstur - uansett "belønning". Godt opptråkket sti som slynger seg mellom lyngmoer og berghamre - til du står ytterst ved varden og lykta, med storhavet rett under beina. I dag kokte det godt i hvitkovet etter snart et døgn med sørvest, og kameraet gikk fullstendig tomt for batteri mens jeg prøvde å fange fulltrefferne. Noen ser slett ikke så ille ut.
Ellers ble det tid til et sårt tiltrengt bad i et av mange små ferskvannsbasseng utover nesset. Kaldt - men utrolig deilig. Før vi - etter å ha stirra oss mette - returnerte til bygda og den tredje kjøpemiddagen siden vi kom utover på mandag. Det mulig at vi får tid til enda et besøk, for imorra er han meldt opp i 20 m/s sørlig. Og med til dels store nedbørsmengder. Med andre ord intet maksføre for turen innover. Vi tar nå i alle fall en natt til - og ser forholdene an på morrakvisten. Men vi lider ingen nød, og blir traktert etter alle kunstens regler - både hos kjenninger "over gata" (varm dusj, hjemmelaga fiskekaker, kaffe og cognac) og på kaféen - som var breddfull av turister og fastboanes i kveld. Så full at kjøkkenet slapp opp for ingredienser og måtte ta fantasien og kreativiteten i bruk. Og ett er sikkert: De kan trylle! Bare fornøyde fjes å se, folket kosa sæ. Men også et og anna urolig blikk - mitt, for eksempel - ut på regnskyene som hasta forbi. Det begynner å haste med å komme seg herifra, men værmeldinga for morradagen lyder fremdeles på stiv kuling, 15 m/s. Med andre ord ikke store forbedringen i forhold til dag - før utpå kvelden. Så vi har neppe noe valg - må begynne å skli nordover - skal vi noen gang nå opp til Vesterålen. Men det er en sterk overdrivelse å si at jeg gleder meg, sjøl om vi kan sløre og lense unna det meste av tida. 
Zodiacen er også redda opp på kaia og tømt for vann. Den skal pakkes sammen før vi beveger oss noe som helst sted, for å ha den dansende bak båten - mens den hele tida kjører oss inn og klatrer på hekken - er helt uaktuelt. Og ett er sikkert: Det blir ingen avgang fra Myken før han har spakna i ettermiddag! Sein kveld - fremdeles ved gjestekaia på Myken. Vinden har omsider spakna noe. Men for seint til at vi orka å legge ut på nattseilas. Det er fremdeles mye tungsjørester i havet nord for oss, og fluene slår som
Men noe ble avklart - i løpet av ettermiddagens SMS-ing med de ansvarlige for THPK-fellesturen som skulle starta på Nesna søndag morra. Etter at METs siste langtidsvarsel var granska med lupe (nordlige og vestlige vinder - perioder med kuling i kystområdene, regn eller regnbyger - og kaldere!) tok de en drastisk - men sannsynligvis veldig fornuftig - avgjørelse: Turen flyttes istedet til Nord-Sverige og Bottenviken - i håp om å få i hvert fall litt sommer-feeling. Det betyr at jeg slipper å prioritere mellom vått telt og tørr båt, og kan bare fortsette lækksa førr: Padle småturer når været tillater det, og ellers leve et rolig liv under dekk med aktiviteter tilpassa nedbørsmengden. 
Men sjøl om vi har venta utålmodig - og resultatløst - på opplett i været, betyr ikke det at vi har kjeda oss. Snarere tvert imot! Dårlig vær utendørs innebærer desto mer sosialt - innendørs. Kaffekroken i nybutkken har alltid vært populær, men de siste dagene har det vært stinn brakke og ikke en stol å oppdrive. Skravla går, og innimellom produseres det lapper til neste års teppekolleksjon. Lotteri-gaver only, ingen ting er til salgs. Og - siden alle som kan håndtere et par strikkepinner bidrar, blir design og fargevalg høyst varieranes. Noe som gir sluttproduktet ytterligere sjel... Men sur i magan blir'n. For det går mange kopper i løpet av de to timene fra elleve til ett som butikken holder oppe. 
Det ble også mye besøk hos naboene i drittværet. Monica, en Hallberg Rassey 42 fra Levanger med høyst sosialt og oppegåanes mannskap. Men som slet litt med (salt)vann i motorolja... Det var langt mellom bannordene - sindig trønder må vite! - men
Istedet for å grave seg ned i problemene, iførte han seg dykkerutstyr for å hente opp noen kamskjell til forretten, Råmarinerte, sprellende kamskjell in natura, henta fra Mat ombord - Sommermat i skjærgården (Vega forlag 2005) som turkompisen har bidratt sterkt til. Jeg lover: Utrolig godt! Supplert med klør fra nabolagets krabbefangst kvelden før og hvitløksrista brød ble det en høydare av et måltid. Som ble avrunda med nok et besøk på kaféen - før vi sa pent takk for oss og krøp under dekk for siste gang på Myken i denne omgang. Men det var helt greit! For nå var det på tide å avslutte årets Myken-opphold. Jeg kom meg kjapt igang etter at turkompisen var ekspedert på hurtigbåten - rulla ut genoaen med det samme jeg var kommet ut av havnebassenget - og sløra sørøstover mellom holmer og skjær med 15-30 knops vind i ryggen og båtfart som stort sett befant seg i området 6,5 - 7,5 knop. Med andre ord: Perfekt! Ikke mye tungsjø heller, så båten smøg seg elegant mellom ryggene, halv-surfa, klatra og sklei. Strålanes fornøyd skipper konstaterte at skuta går alldeles nydelig i sjøen. - Bare bitvis kryssing på maks høyde for å runde båer eller skjær - resten av tida ble det skarp slør og høvelig rolig og behagelig i cockpit. Tross vindpiska bølger i kjølvannet vårt - som bidro med den nødvendige dytten da det ble helt platt lens de siste nautiske opp til Klokkergården. 
Så nå ligger jeg her, godt rigga med alt av elektroniske dipledutter i drift - og føler meg høvelig ensom på brygga. Sammenliknet med den fire-i-bredden-galskapen som rådde her på samme tid i fjor er dette høvelig spooky. Bare en og annen seiler har festa tampene (nå kom det akkurat en gjeng Trondheim-seilere inn, så statistikken
Og alle mannskapene som ratter inn i havn i dette øyeblikk ser mer ut som Volvo Ocean-seilere enn familiefedre og -mødre fra Trøndelag. Helt igjen-snørte og sjitvær-hyrte. Med god grunn. Det siler jamnt og trutt. Meteorologene lover lettere vær i slutten av langtidsvarsel-perioden, dvs. nærmere helga. Vi får se om de treffer bedre denne gangen. 
SMS-rapportene tikker inn mellom cognac-slurkene. Monica melder om platt lens og forunderlig lite vind (?!) turkompisen har kommet seg på toget til Bodø og driver å sjekker frenetisk etter fly sørover - tilbake til tropevarmen. Skjønner henne godt, for det været vi har for tida er kun for spesielt interesserte! 
Senere: Det ble naturligvis en prat med de nyankomne, som nå har fylt opp kaiene - og det medbrakte drammeglasset... Tackar! - slik at havna igjen ser bebodd ut. Mye Contraster å se også - og snakke om! Det ligger en 33 og en 36 på den første brygga, og rederen på en av Dufort-
Avslutning med ankerdram avec i Fridá, en trivelig Maxi Fenix med Tjeldsund-aner på veg til hjemmehavn i Moss. En av mannskapet var dessuten samboer med en av deltakerne på THPK-padleturen i utlendighet - så plutselig fikk vi også overstadig øyeblikksrapport fra solfylte, svenske strender. Og turkompisen SMS-meldte at hun hadde havarert i Bodø i forsøket på å komme seg fort nordover (ikke verdens beste transport-infrastruktur en lørdagskveld i nordnorge...) og nå sto hun på kaia og venta på... ja nettopp: Monica! Hvor hun var tilbudt køye og omsorg så snart de hadde kommet seg i havn. - Og sånn går no dagan... smil Vel ute i rom sjø igjen skar jeg rett mot Otervær - og fortsatte til jeg var helt oppunder land og kunne konstatere at det heller ikke nå var folk hjemme. De sitter vel sørpå og følger med på værmeldinga... smil Så jeg skar nordøstover igjen, inn Oterværfjorden - mens jeg lurte på om det ble overnatting på Ørnes eller Støtt. Gikk akkurat klar av Evær og Svinvær - før jeg tok fatt på Meløyfjorden, stadig vekk på skarp slør og med god båtfart - stabilt over sju knop - til og med åttetallet var å se innimellom. 
Da jeg var på høyde med Åmøyhamn kasta jeg et blikk innover mot Svartisen - og dermed var det gjort. Der inne lå breen og lyste i sol (!) - og været så i det hele tatt mye lettere ut innover. Så jeg vrengte hardt styrbord, kryssa sørover et lite stykke - og runda
Vinden holdt helt til jeg hadde passert fyret, hadde tatt fatt på Holandsfjorden - og kryssa rett foran ferga. Men deretter ble det bare rotvind - og etter hvert motorgange. Hadde Raptus, en Sandnessjøen-båt rett bak meg på hele turen inn fjorden. Mens jeg korta ventetida med musikk og kajakktømming. Folbot-en var full av vann etter diverse overskyllinger, og følgelig umulig å rikke. Så da måtte heverten fram - gammel, men gullegod metode. 
Vi la til ved flytebrygga på Svartisen. En mulighet som ikke var her sist jeg besøkte Engabreen. En skikkelig lang trekai som har bra kapasitet og ser ut til å være godt forankra. Verken strøm eller vann - men perfekt for dem som vil besøke området per båt. Sjøl om dette ikke er plassen å ligge hvis han kommer med en sørvest. Noe vi oppdaga dagen etter. - Vi var fire seilere denne kvelden. Foruten oss som kom "i følge" lå det en Düsseldorff-tysker her fra før. Og litt seinere kom Sula Bassana fra Bergen siganes. (Må ikke forveksles med Lofotens stolte svane) Ankerpils og krim under dekk, mens lyden av lette regnbyger mot dekket brøt stillheten. Og utsikten? Fenomenalistisk! Litt forvirranes lyder dukka opp i bevisstheten - litt for konkrete til å være et produkt av god fantasi (Krim eller ikke krim.. flir) Kjettingskramling, av den grove sorten. Måtte naturligvis stikke hauet opp for å speide - og så rett
Men i kveld skyfla de iland båt på båt med turister - som fikk se brefallet i høvelig brukbart vær. I motsetning til de som kom tidligere på dagen og dagen etter - da regntåka hang bare et femtitalls meter over bakken og bare antyda - med bred penn
Men vi var heldigere: Litt småregn i starten, men sikten var helt upåklagelig. Og seinere på kvelden tørka han bra opp - så mye at jeg tok sjansen på en kjapp tur opp den rødmerka ruta mot Tåkeheimen. Etter først å ha sittet på platten utafor turistsenteret og beundra brefallet. Mens jeg prøvde å huske hvor mye
I utgangspunktet var jeg helt klar for en nattlig lyntur opp på Helgelandsbukken, men det endte med at jeg snudde før kraftubyggings-fyllinga - på fire-femhundre meter. Siden været så høvelig utrygt ut - og svaene ned mot vannet blir temmelig sleipe i regnvær. Men temperaturen var bra, tross mørke skyer. Varme vinder svepte ned dalen og gjorde spaserturen tilbake til båten ganske behagelig - til tross for at han driver og brygger på en ny kuling. Her gjelder det å nyte hvert eneste snev av sommer!
|
Forrige uke 
Du får godt sovehjerte av å ligge på svai. Vi la oss til rosaskjær i vest - og klokka var nærmere tolv før vi kom oss opp til høvelig lett skydekke og høyst akseptabel temperatur. Regnbygene fra kvelden før hadde gjort seg ferdige i løpet av natta og etterlatt en blåspekka sommerhimmel. Det ble langt frokost i cockpit før vi omsider hadde gjort klar for å sige videre nordover i øyriket. Først skulle bare ankeret opp.
Jeg måtte i vannet. Kun iført truse, dykkemaske og svømmeføtter. Det var kaldt! Og psyken backa ut lenge før jeg hadde passert tometersmerket - vannskrekk-krampa tok meg. Ingen veg utenom: Turfølget - med extended havhesten og en fortid som konkurransesvømmer - måtte rigge seg til. 
- og ut igjen - av av sundet mellom de to største øyene i været
skjedde i plaskregn. Men det var nok av spennanes ting å se på. Og mye klassisk kyst-arkitektur.
framover mot målet. I god tid før ni var vi godt fortøyd ved gjestebrygga - mens kulingen gjorde hva den kunne for å få båten opp på kaia. Skrått inn fra høyre satte den samtlige fendere på en hard og sammenpressa test. Men med gode fortøyninger bør vi ligge trygt og skubbe i natt. Han er dessuten meldt bedre og roligere imorra.
på kaféen. Det hadde skjedd mye på et år, og infobanken måtte oppdateres. Noe som alltid er like hyggelig i godt Myken-selskap i Karenstua. Vi er allerede bergtatte
- og blir naturligvis over enda en dag. Fyret skal inspiseres, bassenget brukes, og en kaffekopp på butikken hører også naturligvis med. Samt litt småhandling. Etter Sanna står myggmiddel høyt på lista. Knott-helvetet har visstnok også nådd hit, så det er ingen veg utenom - lukt eller ikke lukt.
Etter periodevis nedbør i løpet av natta våkna vi utpå formiddagen til lett i skydekket - og etter hvert både sol og varmt. Dette ble en ren sightseeing-dag i/rundt Myken, med omvisning på fyret, padletur rundt i nærområdet, ny strålanes middag på Karenstua og Tromsø-sosialisering både formiddag og kveldstid med familie og venner av gammel arbeidskollega i Kgl. Norske. Før den tørre nordavinden som hadde blåst ned sundet hele dagen måtte vike for en tiltakanes sørvest kuling som slo inn med store, våte dråper og akvarie-følelse under dekk. Men da var allerede dagen blitt til natt - vi kunne krype godt ned i posen og ligge og høre på plaskinga mot dekket. Og prise seilbåtlivets desidert tørrere og varmere gleder - sammenliknet med kajakk- og teltliv.
ut over dagen, og hun var nødvendigvis preget av det som hadde skjedd, noe som bidro til å farge dagen. Sjøl om utfallet - tross konsekvenser - kunne vært mye verre.
gir vann i munnen på alle båtentusiaster, sjøl om jeg priser med lykkelig for at det ikker er jeg som må stelle henne. (Visse
fordeler med plast, gitt...) Opp for å smøres minst en gang i året, samt at Helge bruker mye tid på å pusse og stelle mellom jobbesøktene på legeskyssbåten. Men det går når hobby og bolig er samme sak - og du ser det som må/bør gjøres daglig.
tidligere fyrvokterboligen i sjølve fyret (bygd i 1918) til en moderne utleielleilighet med alt hjertet måtte begjære. Sengeplass til åtte, weekend-leie som begynner på fire tusen for inntil fire personer - som øker til seks hvis alle åtte sengene
tas i bruk. (2006) Og da følger det båt med - både til transport de få hundre meterne fra hurtibåtkaia til fyrkaia - eller for å trekke en koking på en av mange gavmilde fiskeplasser rundt Myken.
småskalp og sol - for så å returnere via den sørlige innseilinga. Det ble også tid til en liten sving oppom en liten sandbunn-lagune rett nordvest for fyret - før vi løfta båtene tørt og sikra dem i den
tiltakanes nordavinden.
plass. Så hun overlevde - tross mine manglende pedagogiske evner... smil. - Neste gang blir det kosing i fred og ro på speilhav i en eller anna lagune. Langt enklere å få grunnlaget på plass.
ølglasset - og prate kjenning og lokalhistorie men noen av de fastboanes. Du er i praksis på besøk hjemme hos vertskapet, og det kjennes godt på stemninga. Ingen distansert spisested/meny/kelner-stemning her, nei.
Vi diskuterte mye hvor ferden skulle gå videre under frokosten. Værmeldinga er ikke den aller beste: Stiv, sørvestlig kuling og 15 m/s nå i formiddag, som skal løye til 12 m/s i løpet av kvelden. Hvis meteorologen får rett. Og enkelte regnbyger. Dagen i morra skal bli minst like forblåst...
lover langt mer vind og fuktighet.
diplom/kort og hyggelig hilsen med posten til Jul. Sånt går det naturligvis ikke an å gå glipp av. 
Og du kunne uten problemer legge deg på vinden og "fly" hvis du ville. Men retninga er mer sørlig - og seilbåtene som holder oss med selskap her ute ligger pent og dupper ved kai... Ingen sidelengs slamring som første natta. Men fortøyningskunnskapene har fått prøvd seg. Så - eneste båt på Myken med fulle seil for øyeblikket er flaskeskipet til naboen... smil
enorme faner i det rotete farvannet bak moloen. Vi gir derfor bølgene en natt til å roe ned - så forsøker vi heller med en normal dagetappe i en eller anna himmelretning. Foreløpig litt uklart hvilken - men det finner vi ut under frokosten imorra. Turkompisen begynner å få det temmelig travelt med å komme seg oppover til opphavet - mens jeg har ferie og mengder med tid. Har mest lyst til å bli litt lenger i området - men det fordrer at vi klarer å stokke opplegg og transportmidler. Me fær sjau...
fortvilelsen lyste av mannen mens han jobba med å lokalisere problemet. Uten hell.
meteorologen hadde forespeila oss. Neida, pissregn og liten kuling - og så grått at det nesten var vanskelig å skille hav og berg. Med andre ord: Blåsuppe.
bedrer seg kjapt) - på "min" er vi bare to: Ariel og en halvt nedrigga fembøring. Ikke en cabincruiser (camping-cruiser som de kalte dem på Myken) å se i mils omkrets. Været har nok skremt de fleste tilbake til hjemlige havner.
ene er eks-Contrast eier med et varmt og nært forhold til båttypen. Så det ble naturligvis prat om årsmodeller, innredning og utstyr. 33-en hadde et par morsomme detaljer: Først og fremst en påplastra badeplattform av dansk opphav (funnet via den danske Contrast-klubben) og Furlexs siste 200-rulle for skjult montering. Alt av leamikk er under dekk, mens kun toppen
og profilen stikker opp. Snedig. Og ny spryhood - så det er tydelig at Smøgen fremdeles er i drift - og i stand til å lage både den høye og den lave varianten. Neste sesong!
øyriket vest for Rødøy, og kunne slippe duken helt ut og sette på autopiloten noen minutter. Mens vi sklei gjennom den trange leia med 6 - 6,5 knop. God trøkk i ryggen med andre ord.
inn i Skarsjorden. Stadig vekk med god dytt bakfra. 
i skutesida på gode, gamle Lofoten som har gått sommercruise noen år nå. Og som har vært erstatningsbåt vinterstid for en av
de nye hurtigrutene som går i cruisefart i sydligere farvann. Imidlertid kan det visst gå mot slutten for den gamle adelsdama. Belegget er for dårlig, og hun går for tida med tap. Mannskapet visste ennå ikke om det ble noen sesong neste år.
- hva som skjulte seg bak gardina. Blir litt som Nordkapp i tåke dette. "Been there" - men det nærmeste du kommer virkeligheta er postkortet... smil
det hadde krympa siden sist jeg var her. Forskjellen var formidabel - noe som var lett å merke mens jeg rusla den lenka delen av stien bort mot isen. Der jeg nå gikk på bar klippe var det is bare få år tilbake.