Det ble naturligvis ikke noe av dusjinga - og dermed gikk de glipp av diverse kaffekopper, frokost, kake avec... Jeg hadde tatt med meg pc-en for å kose meg innomhus en lang ettermiddag - men møtet med nok en kommersiell turistmaskin la en demper på stemninga, og tok rotta på kreativiteten. 
Nå fikk jeg ikke mye tid til å deppe, da - for tilbake i båten var det begynt å bli høvelig friskt på havet. Han slo inn med en god sørvest - som dro opp mye sjø. Og siden flytebrygga ligger omtrent oppi fjærsteinan - og det i tillegg var fjære - løfta bølgene godt. Båtene spratt opp og ned som korker - og bergenseren fikk mye juling. Han kom seg da også kjapt i kjøringa, mens vi andre tre rigga oss til under
Før avgang ble det en prat med folkan på Raptus - som hadde tenkt seg i retning av Klokkergården. Og som var like helhjerta Myken-fan som meg - artig! Han sjøl hadde mange tips om plasser nordvestover, og siden det allerede var langt på dag, falt jeg for Engavågen, bare noen bøttefløtt nordover, rett ut av Holandsfjorden, forbi Halsa og over Bjærangfjord-kjeften i retning av Osafjellet. 
Jeg motorseila det meste av vegen, mens jeg prøvde å få genoaen til å dra - og den siste kryssinga nordover fra Halsa til nybroa i Engavågen sløra jeg med 5 - 6,5 knop i en tiltakende sørvest. Mens jeg nøt en innseiling som må være en av de vakreste i landet, med småkolla, frodig, irrgrønn vegetasjon som går rett i havet. Før jeg strøk brokaret og runda hardt styrbord inn i båthavna. Underveis var det gråsuppe og regnbyger
Engavågen har en helt ok gjestebrygge med alt hjertet måtte begjære. Strøm og vann, tilgang til toilett, dusj og vaskemaskin. Og prisen? Til å le seg ihjel av. Ble møtt med åpne armer på kaia - og båtpraten gikk varmt.
Om jeg er fornøyd? Gjett! - Og med duften av nyvaska klær i nesa, blåstreif over hauet - innimellom intense, kortvarige byger - og et langtidsvarsel som lover sol og bedring fra torsdag, går det nesten ikke an å være noe anna. Barometertrykket er også på veg oppover. En rolig start på dagen under dekk. Etter å ha nytt den luksusen det er å ha tilgang på varm dusj og plenty med vann og strøm. Vifteovnen står på fullt og varmer kalde tær, kaffen er nykokt, utsikten upåklagelig. Siden det er meldt regn i hele dag blir det piano tempo - en ny krim er påbegynt - og
Sein kveld: Etter en moderat dagsetappe endte jeg opp her på Støtt, med nydelig utsikt til Kunna i nord, og omgitt av en mengde båter. Både tupperware og sankthansbål i skjønn blanding - og med ett unntak ("kanin-knuser" som ei Tromsø-dama kalte dem) fører de seil alle sammen. Og forbrødringa går strålanes - på tvers av riper, byggematerialer, antall kjøler og geografi. Her er både svensker, sveitsere og trøndere - sistnevnte i stort antall. Samt landsdelens egne, de fleste på veg til Kyststevnet i Bodø
Men - dagen i kronologisk rekkefølge: Jeg slapp tampene etter at det verste regnet hadde gitt seg rundt tolv - og fortsatte leia videre nordover til Vallsjøen. Hvor det ble en lynkort stopp i Vallvågen, i Vall og omegn båtforenings havn. En del nyere
Men snart hadde jeg heist duken igjen og begynt på kryssinga nordøstover - over fjorden mot det trange sundet mellom Meløya og Skjerpa. Sløra med 4 -5 knops fart, i flekkvis sol, men med gråveggen rett bak. Med andre ord like vekslanes som de foregåanes dagene. Vel ute av kjeften stramma jeg opp og gikk
Sløra inn den staka leia og rulla inn genoaen da jeg var framme ved moloen og skulle legge hardt babord for å komme inn til gjesteplassene. Der var det imidlertid ganske folksomt allerede. Det vil si: Det virka sånn. For alle plassene på yttersia var opptatte. Men ingen grunn til panikk, for innsida var helt fri for båter. Så jeg seig inn og festa tampene, og nå ligger
Kun en båt har forlatt oss. Også en trønder, en Fisher 25 motorseiler. En av fem i Norge - i følge eierne. De har ligget værfast lenger nord - og har det høvelig travelt med å komme seg hjem og på jobb over helga. Og ellers er det en broket forsamling. Blant anna en sveitsisk trimaran, en norsk katamaran, et utvalg fembøringer, ei jekte, en Colin Archer, et stort antall "normale" seilere, deriblant fem trøndere på veg sørover igjen... Kort sagt: Fullstappa. Og flere er på veg inn - i følge ryktene. 
Da jeg kom siganes, var det høvelig fredelig på gjestebrygga. Kom i prat med gutan på Gjertrud av Rana, en førti fots jekte som er bygd på Hemnes-berget etter modeller og beskrivelser fra 1700-tallet. Skipper Gunnar kunne stolt vise fram hjertebarnet - og etter hvert også invitere på fesk og lever. De hadde fått ei bøtte med sei av en lokal fisker på Rødøy, og nå var det på tide å få satt til livs herligheten. Eskortert av plenty med akevitt. 
Det sier seg sjøl: En høydare av et måltid, under åpen himmel på dekk. Etterfulgt av kaffe og enda mer båtprat. Gunnar viste fram båt og inventar, deriblant kister, køyer - ordna etter rang og posisjon... smil - samt hodet som etter hvert skal monteres
Etter mat ble det mer båtkikk mens de kom sigende inn, den ene etter den andre. Før jeg tok fatt på den lange spaserturen rundt hele vågen, over moloen og et par kilometer videre nordover. Målet for turen var restene etter det tyske festningsverket på Svenningen. Som på
Men Svenningen er ikke tatt vare på som kringsminne, så her finner du kun ruiner som bare kan antyde noe om omfanget av anlegget. Men på den annen side: Det at naturen snart har tatt området tilbake, betyr at det oppstår lekre kombinasjoner i brytninga mellom menneskeskapt og natur...
Vel tilbake i havna kom regntåka siganes. De flestet krøyp under dekk - og jeg rigga meg til med maskin og nattmat. Mens det dryppa liflig rundt masta. Har nok en lekkasje jeg burde har lokalisert... Det begynner å bli en del av dem. Men omsider var vi klare til avgang hele gjengen. Gjertrud var først avgårde, deretter fór trønderne sørover og resten av tradisjonsbåtan og jeg nordover. Med kurs for Bliksvær. Flott, vestlig seilvind allerede fra siste innseilingsstake - slik at jeg hadde god margin for å kunne runde Kunna og falle av forbi Floholman og Sørfugløy. For så å bygge litt høyde igjen forbi Fleia - med kurs rett inn i havnebassenget på Sørarnøy. Aleine på havet var jeg ikke. Stadig vekk passerte jeg seilere på veg sørover - til tider var det nesten folksomt. 
De skrøt så av den nye gjestekaia på Krokholmen, folkan på Fridá - at jeg bare måtte inn en snartur og inspisere. Passerte forbi moloen - runda svakt nordøst - og la han styrbord inn inn blant holmene og skjærene. Og kursa rett på en splitterny flytebrygge i tre, så krittvhit og lekker at den lyste. Og med siste skrik i strømtilkobling, masse fortøyningstau - og vann. Krygerbrygga fra 1930 var også delvis restaurert - uten at jeg kom meg inn og fikk inspisert. Men prislista oppe på land - mellom griller
Nå var det imidlertid lite som minnet om turist-idyll. Grått og regntungt, alt stengt. Bare en enslig svensk (?) seilbåt ved kai - også den tilsynelatende folketom. Det var lite som frista, så jeg tok de nødvendige bildene, slapp tampene og fór ut igjen. Og begynte på turen over Saltfjorden. 
Om det ikke har vært den store sommeren, vær- og temperaturmessig, så har det vært en fin seilsommer! Har ikke gått mange natiske for motor til nå, og denne dagen var ikke noe unntak. Seilte maks høyde - rett på den nordre innseilingsløkta på Bliksvær. Ariel trødde seg igjennom sjøene som et lokomotiv til vi var kommet i ly av Kjærvær - og deretter var det bare å skli strake vegen mot den sørlige innseilinga. Et par slag, og jeg rulla inn duken omtrent på kaikanten. Jeg fikk meg plass på tverra - ytterst på de to nye flytebryggene som er skjøtt på den de hadde fra før. Noe som har økt gjestekapasiteten radikalt. Ingen fasiliteter, men med en sånn beliggenhet behøver du ikke stort. 
Det var kommet en del båter allerede, og på kaia var de i full gang med å servere kaffe og kaker. Arrangementskomiteen hadde jobba hardt, og hadde alt på stell. Og mens båt etter båt kom siganes inn på havna ble det fyr på grillen - og etter hvert
Det ble både gitar, trekkspill og bryggedans i løpet av kvelden, og - naturligvis - mye båtprat. Han var ganske skarp, en tørrere nordøst er i ferd med å fortrenge vestlig fuktighet. Noe som lover jo godt for morradagen... Kanskje vi til og med får litt sol? - Så vi måtte en snartur inn i huset på Gjertrud og fyre i ovnen for å få igjen varmen. Deretter var vi klare for nye, allsang-timer i godt lag på kaia. Så fulgte noen byråkratiske timer mens jeg ble anvist en midlertidig plass i sur nordavind et stykke nord for hurtigbåtkaia, fikk meldt meg på landsstevnet, rusla rundt og prata kjenning - og tatt imot de to oppsamlingsheatene. Først ble Bliksvær-flåten plassert i havna - og deretter kom alle båtene nordfra for fulle seil
Arrangørene dytta, tråkla, omkalfatra og styra - godt hjulpet av deltakerne som til og med rodde tampene over. Snart var alle på plass, og jeg kunne plage dem med spørsmålet om ny plassering: Innafor gjerdet - innlemma i det gode selskap. Etter mye om og men
Det ble mange gjensyn med hyggelige folk, utstillingsåpning hos kompisen, mer kjenningprat - og helaften i jekta. Hvor skårungen
Fredagen ble derfor det stikk motsatte. Total utflating. Våkna til sol gjennom luka ved halv ni tida, og resten av dagen - med noen små avbrudd - tilbrakte jeg i solsteiken i cockpit - i bare underbuksa. Radio, mengder med kaffe, musikk, lesing - og steiking til den store gullmedalen. For første gang i sommer! Bedre går det knapt an å ha det... 
Små handleturer - blant annet båtutstyr, tau, beslag for å få satt fast fukteren, lim. Så det har blitt borra og skrudd i Ariel gjennom hele dagen, når jeg måtte under dekk for å få en pause fra sola. Men i nordatrekken var det ellers kjølig nok - for de andre. Kun i ly for vinden bak spryhooden var det full sommer. 
Men etter en lang dag med solvarme begynner også andre deltakere å tine opp - og nå på kvelden er det bare blide fjes å se. Sjøl om han også nå er ganske skarp og krever fornuftig påkledning. 
Ellers har kajakken fått vært på havet i ettermiddag. Jeg fulgte regattaen fra sjøsida, og tok mange bilder av flotte båter under seil. Men fikk ikke med meg dramatikken. Salarøy kom nemlig tilbake til havn uten ror og akterstavn, etter å ha blitt pårent av ei skøyte i en klassisk styrbord - babord. Og før det hadde de fått en skrape i baugen i møtet med et vikingskip i full revers med bakka råseil. Så de hadde fått sin andel av uhell - og var litt nedpå. Men - det gikk bra med alle, skuta flyter - så nå gjelder det bare å få reparert skaden slik at de kommer seg velberga hjem. Også innspurten på roregattaen fikk vi med oss - i solsteiken ytterst ute på moloen. Og ellers har det blitt mye trøing fra båt til båt - og fra kjenningprat til kjenningprat. Et veldig sosialt arrangement - og fantastisk stemning i Bodø sentrum. 
Lørdag: Ny, strålanes dag. En lunere grunnvarme - men mindre sol. Det ble en times tid i cockpit før ny handlerunde - og etter hvert spasertur bort til Gjertrud (Eller Gjartrud som skipperen kaller henne - på ekte ranaværing) og avgang for å
Deretter ble det en lang dag på dekk, mens en jevn strøm av folk var innom, fikk historia om båten og en kjapp omvisning. Det gikk litervis med kaffe og praten satt løst. Ranaværingan med Freak i
Noen slag fram og tilbake langs kaiene Blant annet for å inspisere en høyst akseptabel nød-reparasjon av Salarøy, og Skarli, en Rørvik-båt som er gjort om til bolig på havet med høg standard under dekk! Et lite smykke - og en våt drøm for
Mens jeg venter på tilbakemeldinger korter jeg tida med et utall kaffekopper - til og med høymesse passerer på sånne dager, sjøl om jeg har vært utmeldt fra jeg var atten... smil Grunnen? Nydelig musikk! Susanne Lundeng, Bjørn Andor Drage og et lokalt minikor - salmer og egne komposisjoner - og skikkelig vitamininnsprøyting før ei ny uke på havet. Havna begynner å bli ganske fri for tradisjonsbåter også - og tupperware-folket har overtatt alle kaiplassene. Kyststevnet har brått blitt som en fjern drøm. Bare timer etter at jeg vinka Gjertrud farvel. Som han sa det: Livet er en sammenhenganes rekke med avskjeder... smil 
Kveld: Har akkurat satt tampene i gjestekaia på Nordarnøy. Som - i følge ryktene blant båtfolket lenger sør "levde sitt eget liv" for tida. Hvilket stemmer fullstendig. Uten noen forbindelse til land fungerer den for øyeblikket som en enslig palmeøy i Stillehavet. Men ikke lenge,
Ellers ble det mye SMS-ing og telefonering på vegen over, mens alternativene ble klarlagt og langtidsvarselet sjekka. Så nå lener jeg meg tilbake og venter på hva de finner ut på hjemmefronten angående transport, tidspunkt osv. Det er forøvrig meldt varmere og bedre fra onsdag av, med et lite blaff imorra også. Som muligens allerede ligger ute i havet og
Natt: Akkurat tilbake i båten etter nok et veldig hyggelig besøk hos kjenningene over vågen. Og traktering til den store gullmedalen mens vi har skravla oss innom et utall temaer - som waterbord-jekter, blogging, lokal- og rikspolitikk, seiling osv. osv. Nok en vitamininnsprøyting! Og da jeg ble fulgt tilbake til båten, drev snekkeren og sagde over de siste bordendene. Og gjestekaia var igjen forbundet med resten av verden via en skinnende ny gangbro. Mens vågen lå speilblank og stille i sommernatta.
|
Forrige uke 
Av og til undrer jeg på hvor alt vannet kommer fra... Fra jeg la meg i båten godt etter midnatt en gang - til jeg våkna ved ellevetida plaska det ned kontinuerlig. Under dekk var det skikkelig akvariefølelse - og formiddagsturen opp til Turistsenteret ble en heller klissvåt opplevelse. GoreTex eller ikke - inn kom uansett vannet. Overalt. Og da de i tillegg forlangte en betaling for dusjen som tilsvarte minst gullkraner og bidé, var det helgrått, både vær- og humørmessig.
dekk i påvente av at han skulle roe seg. Det ble mye krim og kaffe - og en liten lur på øret - fram til i to-halvtre tida. Da hadde han roa seg så mye at det var greit å slippe tampene - og begynne på ferden ut fjorden igjen.
- men (fantastisk!) også glimt av blå himmel! En stund hadde jeg blendende sol i genoaen - mot en bakgrunn av gråvegg.
Til jeg omsider fikk meg en lang og velfortjent dusj, fikk vaska et berg med sure klær - og rigga meg til under dekk for natta. Med tv, musikk, ny krim og varme, bare tær. Mens vifteovn og lufttørker går for fullt for å få fukten ut av klesvasken.
fra mange instruktør-somre i Lofoten - da improviseringsevnen ble satt på prøve: Hvordan lære noen å klatre når det er så vått utendørs at til og med grovkrystallinsk Kalle-granitt blir for sleip? Stakk du ut hånda, ble den våt både på over- og undersida. Slik er det her nå. Men bare i flækkan. For når du tror at himmelens sluser har låst seg i åpen posisjon - ja, se - plutselig gir han seg. Og sola titter hastig innom mellom drivende skyer. Vekslingene er store. For å si det mildt.
det er nok av tid å ta av. Tusler nok ikke videre før seinere i ettermiddag. Siden alle aktuelle havner for kvelden ligger bare noen nautiske unna.
som starter for fullt på torsdag. Båtene sørfra skal møtes i Bliksvær i morra kveld, og seiler i samla flokk inn til Bodø på torsdag formiddag. Må innrømme at jeg er veldig lysten på å luske etter. Med god værmelding og så mye trivelige folk kan det fort bli nok en høydare på sommerprogrammet. Jeg skal ta en natts tenkepause...
enn Engavågen, litt høyere priser - men omtrent samme gjestekapasitet. Dvs. 3-4 normalt store seilere. Og nydelig beliggenhet, med utsikt ut over Glomfjorden.
på maks høyde rett mot innseilinga til Støtt. Ariel gnog seg gjennom småsjøen lækksa ingenting - og farten var heller ikke så dårlig: Mellom fem og seks knop helt fram.
jeg som en konge - med en mengde båter utafor som tar trøkken hvis han øker på.
øverst på rorstammen for å bringe hell og lykke - slik tradisjonen var på disse jektene.
Grådussan-batteriet på Engeløya var det også her fangeleir, og mye av byggearbeidene som ble foretatt etter 1940 ble gjort av fangene. I alt
hadde tyskerne ca. 300 mann på batteriet.
De var ikke akkurat oppe i otta, trønderne. "Mellom ni og ti" mente de at de skulle være avgårde. Men nærmere tolv - etter at jeg hadde vært på butikken og betalt kaileia - måtte jeg nå spørre... Siden jeg var skikkelig inneparkert - med seilere på alle sider. - Ikke at det gjorde stort. Været hadde også denne
natta vært av den gjennomvåte sorten som ikke frista særlig, seilmessig. Helt greit å vente til han ble oppgløtt.
og bord - fortalte om både badestamp og dusj - og et prisnivå litt over normalen. Billig har anlegget garantert ikke vært, men det kommer ganske sikkert til å bli en skikkelig turistperle. "Salmon island" - med hengebruer mellom holmene som forteller sitt om tidligere tiders virksomhet.
steiking av marinert hvalkjøtt som hadde fått godgjort seg et par døgns tid.
Det ble seint for enkelte... Andre var tidligere i seng - oppe i rimelig tid torsdag morra, og i dusjen på gammelskolen før køen. Jeg slapp tampene allerede ved halv ti-tida, rulla ut genoaen med det samme jeg var fri av holmer og skjær - og kursa rett mot 
rundt moloen. En majestetisk syn! Og noen av fembøringene seilte omtrent til kaikanten. Det hadde gjort seg med et jam'a fall... flir
endte jeg opp innerst i vågen, på sida av en stor kanin-knuser, med cockpiten mot sør - og vekk fra kaldtrekken. Strålanes plassering! Bare et steinkast fra alle handlebodene og folkelivet, og med tradisjonsbåter på alle bauger og kanter.
hadde fått selskap av kona. Så vi gjorde et solid innhogg i lageret av nybunkra fludim, understøtta av smultringer - i mengder! Sponsa av lokal og høyst levvanes leverandør. I det hele tatt... smil - Men vi orker neppe å holdet dette tempoet over lang tid!
gjøre klar til defileringa. Som foregikk forbi moloåpningen - hvor tradisjonsbåtene lå på rekke og rad og ble kommentert av en kunnskapsrik speaker.
spissen dukka også opp og rigga seg til med fullt kjøkken på flytebrygga - og serverte gratis smaksprøver til folket på spesialiteter fra regionen, og middag til oss. Blant anna som takk for lånet av skuta under Trænafestivalen. Hun lå nede i havnebassenget, fyllt til randen med lykkelige folk og spillekåte musikere. Endelig "hjemme" - siden hun er en kopi av det kirkeskipet som henger oppunder taket i Træna kirke.
oss som fremdeles tror det går an å flytte på havet - permanent. Deretter mer kaffe, avskjed med deler av mannskapet, en høyst påkrevd dusj - og en runde langs kaia og de gamle hurtigrutene i kvellinga. Vi tok noen danser på Gamle Salten til et muzak-orkester fra Stavanger med interessant stemmeprakt... før vi avslutta i Gjertrud. Forunderlig rolig i havna - det virker som om folket har gjort seg ferdige med festinga, og at det er hjemturen som begynner å jobbe seg inn i hjernebarken.
for akkurat nå driver snekkeren og klargjør festene for den nye gangbroa, og han mener at alt skal være på plass i løpet av kvelden. I mellomtida får jeg basere meg på kjentfolk-transport - alternativt blir kajakken satt på vannet hvis det haster veldig å få fast grunn under føttene. Gjetning: Neppe.... smil
trykker på. I alle fall var horisonten i vest ganske optimistisk nå i ettermiddag.