Det ble kaffekopp og sladring om kjente og ukjente på Coop-en mens brødene ble stekt. En plass du forøvrig fant det meste, inklusive elektrisk gitar. Men noen ny lue kunne de ikke bidra med. Imidlertid fikk jeg avklart av vennan skulle feriere her ute i slutten av juli, så du skal se at det blir nok et Hellligvær-besøk dette året. Deretter avslutta jeg dagens seiløkt, og rigga meg til ved gjestekaia (Norges dyreste? 30 spenn for kaiplass, vann og strøm... smil) i duskregnet. Vindstilla, stadig økende nedbørsmengde - og et værvarsel
Så nå er jeg rigga med mulitmediashow i båten, alle de elektroniske dipleduttene surrer og går, inklusive tørkeren. Og Nitimen har fått epost med "savna sekk". Blir morsomt å se om den noen gang dukker opp. Kanskje den tar runden om New Foundland - som den flaskeposten vi fant på Gammen for noen år siden. Etter ytterligere sju år og noen tusen mil snakker vi vel nesten om årgangs-ull? 21:45: For en dag! Har akkurat slukt en tallerken med pasta og skinkesaus, akkompagnert av ankerdram og pils. En verdig avslutning av en tolv timers dag på havet som har inneholdt det meste. Deriblant masse flott seiling! - Var klar til å kaste loss i Helligvær litt før ni, og fikk dyttehjelp fra gjestekaia siden han sto på med 15-20 knops vind og Ariel ikke har / aldri kommer til å få baugpropell. Litt mer vestlig enn dagen før, slik at jeg kunne rulle ut genoaen omtrent fra kaikanten. Og pine høyde til jeg var ute av været - og kunne legge sørover på maks høyde. 
Resten av dagen besto av ett legg, verken mer eller mindre Stakk altså ut leia fra Helligvær - og slo ikke før ved nordspissen av Rødøy, etter snaut 50 nautiske for styrbord halser. Da døde vinden helt ut, og det resterende strekket opp til bøya ved sandstrendene i Otervær gikk for motor. Sikkert greit for batteriene, siden resten av dagen kun hadde bestått av forbruk, ingen påfyll - siden Folboten ble flyttet over på babord side før avgang for å unngå at den ble fylt av sjø - og dermed dekka til solcellepanelet. Forøvrig en nødvendig ommøblering, siden det ble en del overskyllinger underveis. Bølgehøyden var rundt en halv til en meter. Starta ut med full genoa, akkurat passe for å gi god framdrift og holde båten stabil når bølgene slo inn fra styrbord. Møtte en liten sjark rett etter avgang som lå og rulla hysterisk i bølgene - uten støtteseil. Stor forskjell! Ferden gikk sørover på maks hæyde, mens jeg sneia innom Givær, passerte Bliksvær, Fleinvær og Fugløyvær med masse margin, måtte dreie etter da han ble mer sørlig slik at jeg traff rett i innseilinga til Varkgard og Flatvær, passerte rett øst for Bolga - for å avslutte legget på nordspissen av Rødøy.
Nå danser solflekkene i cockpit, værmeldinga lover mer varme og høvelig pent imorra - så det kan til og med hende at det blir turens første morrabad.... (Lover ingenting though..) Og soltørking i cockpit mens kaffen trekker. - I det minste er det slik en sommerdag burde starte. Vi har venta lenge på han - sommeren. Et par dager med varm hud hadde unektlig gjort seg... 
Ved totida - etter soling, ytterligere kapitler og bad(!) - hadde huden fått nok for en dag. Saltlaget etter et første forsøk med maske, svømmeføtter og stålbørste for å få børsta propellen helt ren for rur hadde aksellerert rødheten. Og turen over til Træna som egentlig sto på programmet imorra ble brått en nødvendig realitet. Kun fem minutter pakking, og dermed la jeg kursen utover. For seil. Nordlig, 6-9 knop var nok for å dytte båten framover med 3-3,5 knops fart - så lenge jeg sløra. Men etter å ha passert Lyngvær - og kursen ble lagt sørvest, det vil si nesten platt lens - ble det i snaueste laget. med fart på helt ned i 2 knop ville jeg fremdeles vært der ute. 
Et blikk over skuldra mot Svartisen i øst, som lå og trona over tinderekka. Egen Tromsø Fjellsportgruppe-avdeling på bresamlinga til Bodø-folket ble jo avlyst i siste liten... Men var det bysbarn
Så de siste tre timene gikk for motor, med liggeunderlag på hekken for å holde trekken borte. I cockpit var det fullsommer, og siden det begynte å bli ettermiddag tok jeg sjansen på litt mer soling. Sjøl om nesa fikk hjelp av capsen. Halvannen bok rakk jeg før innseilinga til Træna. Og vel framme på gjestebrygga fikk jeg rigga meg til helt ytterst, så langt unna partybåtan som mulig. For det fyltes fort opp. Hadde ikke før satt tampene, så rant det inn ytterligere to båter. Og dermed var det omtrent fullt! Sånn jeg ligger nå, får jeg neppe naboer, for i så fall tetter vi igjen vågen for båtan til nabolaget. Så - endelig framme! Noe som naturligvis ble feira med ankerdram og pils. Og semifinalen mellom Portugal og Frankrike. Litt tv-sport må jo til, sjøl om det ikke er en prioritert aktivitet sommerstid. Men etter en tur inn til butikken var i hvert fall et ekstra festivalbevis framskaffa - og sekk og bæreposer fylt opp med nødvendig proviant både i fast og flytanes form. Vi var klare! Mannskapet kommer med hurtigbåt fra Bodø halv sju, så nå er alt sjaina under dekk. Kanonværet og varmen (faktisk! Så hot at asfalten brente under bare bein... Sjelden kost nordpå...) holdt til i halv fem tida - etter det har det blitt innetjeneste og musikkopiering. Men skydekket er tynt, innimellom skinner sola igjennom. Så langvarig blir det ikke - duskregnet. Første konserten i kveld er ti - et Nesna-band som etter sigende (gode kilder!) skal være en artig opplevelse. Og så går det slag i slag. Blir neppe mye skriving før vi kommer oss bort herfra... flir - Nå blir jeg ropt opp her av naboan, Rolling Stones' Rarities på uteanlegget og nyspretta smrprty... Og det var mange høydare. Vi nevner i fleng noen av dem vi kikka innom sjøl: Que Duh Ska, Babylon Circus, 120 days, Tungtvann, Ralph Myers And The Jack Herren Band, Ingrid Olava, Marthe Valle, Mari Boine. Var naturligvis mye mer, men det er grenser for hvor mye en stakkar
Men nok var nok. Søndag ettermiddag - etter å ha sovet til elleve og endelig fått oss varm dusj med rikelig med vann - sa vi farvel til det til tider svært så fortetta sosiallivet i båthavna. Deretter rulla vi ut genoaen og sklei nordover forbi sentrum og køen med festival-deltakere som venta på hurtigbåten tilbake til fastlandet - før vi runda vestover og kursa rett mot moloen på Sanna. Målet for kvelden. Bare noen bøttefløtt i luftlinje - men et kvantesprang med hensyn til støynivå og stress. Heiv ut Bruce'n på 4-5 meter, blåste opp Zodiacen på dekk - og var klar for utforskinga av idyllen. 
Festivalen hadde introdusert noe de kalte Kjærlighetstunnelen, den åtte hundre meter lange tunnelen fra eidet ved Trænstaven og opp til Radaren på toppen var gjort om til en eneste lang opplevelsesreise med blomster, lykter og underholdnings underveis. Beklageligvis rakk vi ikke dette under festivalen, men tok det igjen denne søndagsettermiddagen.
Og vel oppe var det bare å brette ut vegg-til-vegg-smilet. For makan til panoramautsikt! Alle kameraene gikk varme, og det ble satt ny
På vegen ble det nok en stopp i Kirkehelleren, den enorme hula rett sør for havna hvor Mari Boine holdt konserten sin lørdag. Og nye runder med forevigelse - mens knotten gjorde sitt for å krydre opplevelsen. Men ikke i like desperat stor grad som dagen før. Vi avslutta foto-safarien med arkitektoniske detaljer i bebyggelsen på Sanna. Mens
Kvelden ble avrunda i båten med ertesuppe avec-avec, mens sola jobba med å gjøre vesthimmelen om til et rød-rosa-orange-blått bål. Kontrastene var himmelske: Mørke regnskyer med glipper av gylden fryd. Som bar bud om en ny, vakker dag. Freden senka seg over Ariel og mannkap, mens vinden roterte skuta 360 grader om igjen og om igjen...
|
Forrige uke 
En liten bris fra morran av - som gradvis forsvant helt, og ble erstatta av oljehav. Etter et par-tre timer med forsøk på å få genoaen til i stå i den minimale søratrekken, rulla jeg sammen og fortsatte for motor gjennom ei suppe av lave tåkeskyer mot Helligvær. Det tok tid, mye tid - som ble korta ned med litt pc-jobbing. Før jeg kunne runde inn leia fra nordøst og tråkle meg mellom holmene bort til 
for morradagen som bar bud om tørrere tilstander og mer vestlig frisk bris avgjorde saken. Blir derfor ligganes her til imorra tidlig - og satser på en lang dagsetappe med mye vind for å ta igjen "det tapte". Siste rapport fra turkompisen er at første konsert begynner ved titida på Træna torsdags kveld, og at hun ikke kommer utover med ekstrabåten før ved åtte-ni tida. Med andre ord en potensiell reisedag til - som jeg ikke hadde regna med. (Nå regner det heavy utafor - hør!)
Grytidlig morra i båten - med nytrukket kaffe akkompagnert av lyden av bølgeklukking mot skutesida og vind i riggen. Det ser lovanes ut for seildagen, og andelen blått i skyene som haster forbi er økanes - sjøl om regnbygene plasker i dekket med mellomrom. Med andre ord: Avgang etter frokost.
Underveis hadde jeg det meste: Godt med vind, noen elinger av noen skurer som bøtta ned i korte, intensive perioder - og sol. Mest det siste, siden gråsuppa så ut til å samle seg over land. Det er dypblått øst- og innover omtrent hele dagen - mens jeg hadde blå himmel, med unntak av bygene som hasta østover. Og høvelig bra båtfart med bare forseilet oppe. Jamnt 5-6 knops båtfart det meste av dagen - og alldeles strålanes på havet. En av de gode seildagene!
det å bli akseptabel temperatur i cockpit. Og snart var sommerens første netto-dag et faktum. Apropos boka: Ganske absurd å sitte i et sandparadis midt uti ingenting og lese om voldsutsatte kvinner på rømmen. Større virkelighetssprang går det knappast an å få til...
som havna der oppe allikevel? Dagen i dag har i hvert fall vært en høydare for de som kjente sin besøkelsestid...
Ambisjonene var de aller beste. Men som alltid: Når det sosiale livet i båthavna når opp på velvære-nivå er det vanskelig å rive seg løs. Så det ble med tanken - om en padletur nordover i øyriket. Istedet ble det soling og morrakaffe i cockpit, skravling med en Nesna-gjeng som bød på hjemmesnekra akevitt osv. osv. Det ene dro det andre med seg, mobilen
gikk varm med meldinger om billettbestillinger, endringer, nye endringer, endringer av endringene...
Vi overlevde 
klarer å konsumere i løpet av noen fortetta døgn.
Utstyrt med hodelykt tok vi zodiacen i land og bega oss inn i mørket. Som viste seg ikke å være så massivt allikevel. Flere av lyktene fra dagen før brant fremdeles, så vi fikk en underlig og stemningsfull "reise" til toppen, vi og.
nordnorsk rekord i eksponeringer per sekund. Men så ble da også resultatene fortreffelige! Natur på natur, fjell og flora ble foreviga både av proff og amatør (guess who's who... lol) - og tid til å suge inn 360 graders visuell
nytelse fikk vi også. Før vi tok den wire-sikra stien ned lia mot bebyggelsen igjen. Mens vi nøt utsikten mot øyriket i nord, dit vi har tenkt oss imorra.
regnbygene flekka klærne, og knotten - nå inspirert av fuktigheten - igjen gjorde hva den kunne for å tette igjen alle kroppsåpninger over kragen.