Tradisjoner skal man ikke tukle med. Så det var med en viss spenning at styret i Tromsø Havpadleklubb besluttet at det var på tide å flytte litt på årets sosiale høydare i kajakkretser - Høstblotet. Som "normalt" finner sted i Tåfjorden på Tussøya i slutten av august.
Nå kom det uvanlig få protester, siden valget falt på Gammen på Øra - på yttersia av Ringvassøya. Kjent og kjær (vinter)kajakkplass, breddfull av myteomspunne anekdoter og historie. Og når værgudene i tillegg til de grader var på vårt parti var helga sikra: Rekordstor oppslutning (i overkant av førti padlanes), bare blide fjes - og med en alderssammensetning som spente fra noen måneder til noen og sytti år.
Men før det: Pakking, orging og transport. Det var mye og mange som skulle ha skyss utover. Vår Store Leder var sannsynligvis stråleskada torsdag kveld etter en lengre mobilrunde for å få alle parametre under kontroll. Og hun lyktes - nesten. Grillstativ og
kull kom velberga fram til fjæra i Skarsfjorden fredag kveld, mens stakkaren bak kjøkkdisken på Eidet handel så heller fortvila himmelfallen ut da vi beordra sauen på disken. Han fikk testa blodtrykket, og vi mobilen - før misforståelsen ble avklart. Og riktig slakter plotta inn på den indre GPS-en til gjengen som skulle dra utover på lørdag. Siden bare snaut halvparten hadde klart å melde seg på (kjent? - Hvor kom den lyden av knust glass fra...?)
ble bestillinga utvida med et par marinerte lammelår. Noe som skulle vise seg å holde akkurat.
På grunn av all den ekstra bilkjøringa på kryss og tvers av fylket tok det tid før vi fikk plassert farkostene på tangen i Skarsfjorden. Og da vi omsider kom oss på havet var vi ti padlanes - som satte kursen over Skagesundet i retning av strendene sør på
på Rebbenesøya. På oljehav. Det var så til de grader vindstille at det nesten var vanskelig å skille himmel fra hav - kun enkelte strømvirvler brøt monotonien. Mens vesthimmelen bevega seg langsomt mot pastell.
Vi satte baugen i sanda rett nord for Måsnes etter å ha sneket oss gjennom Valen nord for Skagøya på tilnærma fjære sjø. Og så var det duka for tradisjonell yttersia-kveld med nyspretta fludium og sprakanes bål - mens varmen og sommerstemninga holdt seg til langt på natt. Til tåka kom siganes - og det var tid for å krype inn i årets nyervervelse på "lett og lykkelig"-fronten, fra Bibler...
Lørdag morra fortona seg lettere tilslørt - både inn- og utvortes. Men gradvis brant tåka av, og da vi satte årene i vannet var han igjen full sommer og knallblå. Og fullstendig havblikk. Turen over til Sandvær gikk lekende lett - mens det eneste som brøt stillheten var fjern sorl av stemmer.
Vi spanderte på oss en skikkelig lunsjstopp på en av de mange paradisstrendene i været. Med innlagt brøøhning og sightseeing. Før vi sklei langsomt videre gjennom Risvær. Stadig vekk på oljehav.
Kryssinga over mot Øra gikk på automatgear - og god fart i flækkan. Mens vi halvhjerta prøvde å ta igjen en padler som vi akkurat rakk å se ryggen på før runding inn sandpassasjen. Men han
hadde tom båt og god fart, så det ble med forsøket.
Framme på gammen var det allerede begynt å bli svært så folksomt. Teltleiren var etablert et stykke inn på flata, og langs kanten var det kort mellom barleggan
og ølboksene. Og slik fortsatte det ut over ettermiddagen - mens stadig flere kom siganes inn på vågen. Med andre ord: Kajakklivet på sitt beste! Til slutt så sletta ut
som interiørfargekartet til et tenåringsrom...
Det ble avslappa, solbada sommerstemning noen timer, mens folket prata kjenning, inspiserte den nye tilveksten - og nøt lun varme.
Så fulgte en lang natt - for mange. Det helstekte lammet var perfekt (stor takk til grillmesteren, som virkelig ofra seg og styra - i kortbuksa - rundt stativet lenge etter at de fleste av oss hadde
iført oss kveldshabitten) og tilgangen på tilbehør imponeranes. Ingen behøvde å krype sultne til sengs dette året! Eller tørste for den saks skyld. Sjøl om noen så ut til å angre litt dagen derpå - da sola hadde fått festa
grepet på sletta, og folk kom krypanes ut mens de myste mot sommersola.
Men før de kom så langt hadde de beundra den samme sola i det den dukka ned i havet i vest, svøpt i en spektakulær skyhimmel. Satt til livs mengder med fór - og hørt Trubadurix og blandakoret "Utaførr" underholde rundt bålet i timesvis - mens stemninga steg til ekstase. Det var stor enighet rundt glørne
på morrakvisten: Dette var det beste blotet på lenge!
De første kjølene slapp sanda godt før tolv - og så tømtes Øra gradvis ut over ettermiddagen. Til slutt var vi bare en hard, solslikkanes kjerne igjen som drøyde'n så lenge vi makta. Før vi kapitulerte for fornuften i kveldinga og heiv oss i padlinga i retning av Skarsfjorden. På det samme flate
silkehavet, i de samme fantastiske omgivelsene
Vi var flere som hadde store problemer med koordineringen mot slutten. Det ble mange etterlysningsmeldinger på epostlista i dagene som fulgte: Mobiler, pakksekker og klær. Mens andre av oss holdt på å kjøre fra halve bagasjen og hele garderoben da vi var ferdig opplasta i Skarsfjorden. - Men alt årner seg for kjekke gutter og jenter. Så også denne gangen. Det meste kom til rette.
| © Tekst og bilder: Bent Svinnung |
|