Jeg møtte vinden igjen ved innløpet til Tjeldsundet. En skikkelig 20-25 knops pæising midt i mot. Og med full genoa ble kryssinga i den smale leia ned mot broa i overkant interessant... Med et øye på C-map'en og et på stakene klarte jeg å gå slagene maks langt, og i ettertid så track-loggen høvelig hårat ut. Men moro? Sure! Ved Tjeldsundbrua ga jeg imidlertid opp - for en stund. Gikk for motor gjennom det smaleste, men rulla ut igjen i god tid før Skånland. Et langt, nydelig legg opp til Sandtorg-neset, hvor det ble motor i god medstrøm (for en gangs skyld!) ned hele Sandtorgstraumen -
Det var tid for "ønske"reprisen: Som ifjor: De siste timene ut til Lødingen ble et luftig ritt i en tiltaganes kuling. Mens bølgehøyden og intensiteten i regnbygene økte, datt båtfarten. Ariel klarte bare et par knop på det verste, og 4 - 4,5 på det beste, når Volvo Pentaen fikk tid til å bygge litt fart før neste trynings. Men fram kom jeg da til slutt, om noe seint. Ratta inn i
Fant en ledig bås på gjestebrygga og satte godt med tamper, siden vinden røska godt i den delen av masta som stakk over moloen. Etter det sedvanlige styret med strømmen (x-antall varianter av sikringer, jordfeilbrytere, termobrytere... you name it) kunne jeg omsider trekke ned til varmen under dekk - og nyte feriens første ankerdram, akkompagnert av en nyspretta øl. Det ble oppsummering av dagens fotballkamper og en halv episode av Colombo - før jeg gikk i svart. 
Kjenning-prat ble det også tid til. En (eld)gammal jobbekollega fra Kongelige Norske som hadde spesialisert seg på fyrhopping. Han og sønnene hadde brukt sommerferiene i mange år på å ferie på nedlagte fyr. Og gjerne så raskt etter avbemanningen at brunostskiva fremdeles lå på frokostbordet. Med andre ord: Ombygde og tilpassa "turistmaskiner" som Moholmen og Landegode var ikke interessante. Denne sommeren sto en av favorittplassene mine, Rotvær, rett sør for Lødingen for tur. Som alltid: Ting Tar Tid, men etterhvert kunne jeg skli avgårde på en god vestatrekk. Et sammenhenganes legg ned forbi nordspissen av Hamarøya i 10-15 knops vind - til jeg måtte slå rett nord av Trinnøya, på "dørstokken" til Tranøy fyr. Men det ble
Han hadde sprukket opp gradvis etter de siste, lette regnbygene om morran, og ved ankomst Straumshamn var det mye blå himmel over meg. Og nydelig kveldssol som leka seg i de irrgrønne, overfrodige haugene rundt bukta. Med ankerdram og nyspretta pils: Går det an å ha det bedre? Det ble noen sider i nybunkra Liza Marklund til magen protesterte og ville ha påfyll. Og den siste resten av dag gikk med under dekk til middagsstell og lesing. I stedet ble det full sightseeing hele vannet rundt - hver eneste krik, krok, sandbanke og
Tok løs sørover litt utpå ettermiddagen, styra maks høyde ned langs yttersia av Hamarøya etter å ha gjort en kort slag rett ut i Vestfjorden - og endte opp en halv nautisk øst for fyret på nordspissen av Lundøya. Før jeg slo ut, runda nesset for motor og seig nedover mot Fjetterstad. Ikke antydning til folk, så jeg gjorde et nytt slag nordvestover
forbi nordsida, til jeg hadde høyde nok
Men jeg skjønte jo ganske snart hvorfor jeg tidligere har valgt reinere og greiere farvann lenger vest. For innerleia som går mer eller mindre tvers gjennom bebyggelsen i Steigen er smal, full av grunner, skjær, staker og lykter - der den slynger seg som en slange gjennom et idyllisk landskap fullt av frodig vegetasjon og sandparadis. Jeg seig langsomt igjennom, nøt - og ratta slavisk etter C-mappen. Det var få - om noen - avvik mellom kart og landskap. Avsluttet kvelden med å krysse gjennom stake-skogen mot vest - til en gammel kjenning, Angerøya. Hvor jeg hang meg på fastfortøyningen og tok kvelden mens synnavinden ruska godt i riggen natta igjennom. Været hadde bedra seg gradvis på vegen over, og nå fikk vi endelig en skikkelig sommermunnfull. Skydekker sprakk opp, klærne falt, og jeg satte kajakken på vannet og padla meg en runde. Først i skjærgården rett vest for Nordskott, hvor jeg fant en liten, men grei vente-på-været-strand bare noen steinkast fra butikk og vann.
Men først ble det stopp ved hytte- og naustbebyggelsen i det smale sundet på nordsida. Hvor jeg kom i prat med en av slekningene som eier og bruker stedet. Og det som i utgangspunktet bare var et fleipete svar på spørsmålet om "kan jeg by på noe?" resulterte i både
På Nordskott hadde det så smått begynt å fylles opp med seilbåter, men jeg droppa pub og pumps, og tok høvelig tidlig kveld med Marklund. Av erfaring visste jeg at det venta et par slitsomme dager. Ikke minst etter regattaene... smil 
Vi gjorde det helt strålanes i første regattaen. Stakk ut fremst i feltet etter en perfekt start - og leda kalaset fra start til mål, via tre krysslegg og to spinnakkerlegg. Stemninga var høy i gjengen. Andre og siste regatta gikk litt mer i sirup, og Amazing Race fra Lofoten fikk omsider briljere med god teknikk og høy båtfart som stod til lys på 1,42. Men vi fikk en god andreplass og vant introduksjonen totalt. Sommervarmen kom i løpet av dagen, og om ettermiddagen dufta det liflig av solbadolje i vågen. Kvelden ble viet sosiale sysler, et overprisa koldtbord til 300 spenn (men ellers gjorde bygdelaget en kjempeinnsats!) og diverse medbrakt i x-antall cockpiter. Kvelden sto i forbrødringas tegn. Til det ble sein natt, og tid for noen timer på øret før regattaen over Vestfjorden til Kabelvåg tidlig neste dag. 
Og - ønskereprisen: Fire nautiske før målgang var det bom stopp. Null vind. Og som i fjor kom vi sigende, åpna og løsna på alt, håndholdt bom og skjøtehjørner og passerte nesten de to hotteste konkurrentene - før vi alle fikk vind slik at de klarte å lirke seg foran oss. Ingen Blått bånd i år heller. Og en stund lurte vi også på hvor langt nede på lista vi kom til å havne. For i motsetning til i fjor fikk også hovedfeltet som hadde ligget et stykke bak oss i vindstilla en god dytt i ryggen. Og plutselig var vågen full av båter som hadde passert målstreken. Det ble regna iherdig på differanser og lystall. Og det ble konkludert med en 3. eller 4. plass i beste fall. Noe som viste seg å holde stikk. Med en tredjeplass vant vi kalaset disse to dagene sammenlagt, skipperen fikk skarver og krystall, og vi brukte resten av kvelden og natta til å jobbe med væsketapet. Noe som gikk helt utmerket både i festlige cockpiter og på Rødbrygga. Som rant over av martnan-folk og lykkelige seilere. Virkelig en av årets store sosiale happeninger. Sjøl om dansegolvet minna mer om radiobilkjøring på tivoli. Litt avdempa feststart for min del, siden det lenge så svart ut med skyss tilbake til Nordskott. Bodø-båtene skulle enten feriere videre på Lofoten-sida - eller prøve seg på ett legg rett hjem til båsen i Bodø. - Men til slutt fikk jeg napp hos gammel-eieren av Ariel, og skuldrene kom ned i normalstilling igjen, og humøret til nye høyder. Og etter et drøyt døgns fravær kunne jeg igjen sette beina på eget dørk - sveive igang og sige sørover i sol og havblikk. Hadde i utgangspunktet tenkt litt på Karlsøyvær, men siden jeg ennå aldri hadde tatt meg tida til en tur ut til Husøyvær, la jeg hardt styrbord etter passering av Måløy og fulgte leia inn på vestsida av Husøya. 
Hvor det dukka opp det ene sandparadiset etter det andre. Et gammelt gårdsbruk med restaurert hovedhus/hytte lyste rødt i sola i en trang og grunn sandbukt, og jeg heiv meg på en fastfortøyning, satte kajakken på vannet - og dro på sightseeing. Først inn bukta, og en rundtur mellom sau og gammel dyrkamark - og deretter en tur til paradisstranda på nordspissen før jeg avslutta med å padle rundt hele øya. Mens skyene forberedte seg på å slippe noen få kveldsdråper ble det middagsstell og pasta, urter, wokgrønnsaker og skinke avec - akkompagnert av både pils, kaffe, fyrstekake og yoghurt - og kveldsåpent på radioen. Velvære, som ikke en gang lot seg påvirke
Men i den store sammenheng... osv. osv. No big deal, butikkene er fulle av erstatninger. Bare jeg klarer å komme meg inn til noen. Planene framover inkluderer imidlertid ingen større byer - so far. Litt smårusking i riggen på kvelden, og værmeldinga melder om blandavær fram mot helga. Med en del regn fredag til søndag. Men da er jo vi på konserter, så det spiller mindre trille.
|
Forrige uke 
og litt skvalp midt imot. Etter et par slag sa jeg bye-bye til Engenes i denne omgang og fortsatte ned Vågsfjorden - mens vinden død helt. Jeg fikk god tid til å beundre ei vakker sandstrand på vestsida av Rolla. Et turmål som definitivt skal legges inn på et seinere streif.
toppa av nye, heftige krysslegg i fallvindsrosser til jeg nådde Ulvik. Men da var det også jamnt slutt.
båthavna først klokka halv tolv, etter nesten 14 timer på tur.
bare et kort legg denne gangen, for vinden dreide mer nordlig, og jeg fikk fint løft langs vestsida av Hamarøya - til jeg røyk i tilnærma vindstilla igjen. Resten av turen ned til 
Lækksa førr.
Ingen sommervarme - snarere forblåst og hustrig - i lagunen denne gangen, og den planlagte turen over Straumsvatnet og opp på
Hamarøyskaftet satt langt inne. Det viste seg da også etter hvert at pakkinga ble umotivert og i overkant dårlig: Halvveis over vannet - etter å ha løfta den sammenleggbare opp de tjue-tretti meterne forbi bekken - kom jeg på at jeg hadde glemt både sokker og bukse. Med andre ord: Ingen grunn til å ofre padlebuksa på skarp granitt, når "signalene" var så klare.
vegg. Inklusive de to hyttene som ligger på nordøstsida. Samt tufter og grunnmurer etter gardsdrift i tidligere tider. En flott padletur - som ble avslutta
med en sving ut til stranda ved innløpet til Straumshavn. Og et kort streif gjennom bjørkeskogen til den røffe og reinvaska yttersia.
til å slå sørover langs Engeløya i retning av Bø. Jeg kursa mot innerleia denne gangen, siden jeg bare har padla den tidligere, aldri gått med seilbåten.
Kun en kort dagsetappe for seil. Tok løs i rimelig tid, og seig sørover mellom holmer og skjær - til farvannet var klart for et slag på maks høyde sørvestover, ut i Flagsundet i retning av Lauvøyvær. Før jeg slo og kursa rett mot innseilinga til 
Deretter gjorde jeg et streif sørover mot nok en gammal kjenning, Meløy. Tanken var å besøke 
denne gang i solskinn. Tidligere har det blitt mye regn i denne idyllen.
varm dusj, et par pils, reker og full introduksjon til slekta avec i solsteiken i hytteveggen. - Før jeg noen timer seinere motvillig heiv meg i padlinga nordover igjen. Fjellsanden ble droppa
siden det allerede var ganske seint.
Fredag var det duka for baneseilas på Nordskott. Høvelig tidlig, siden de siste båtene hadde kommet siganes inn nord- og sørfra til seint på natt. Palander-gjengen henta meg på båten i god tid før start, slik at vi fikk tid til å drille seilhåndteringa - inklusive diverse spinnakker-jibber til teknikken satt skikkelig. Noe som kom veldig godt med, siden pølsebanen som ble seilt denne dagen neppe var mer enn 6-7 hundre meter lang. Med andre ord: Her var teknikk alfa-omega.
Etter litt omkalfatring av båter og folk var vi i seilinga ved titida. Turen gikk rett mot Nordskott etter et kort stopp i Svolvær for å fylle diesel. I starten med rulleseilet som støtte og fartsøker - men etter hvert døde vinden, og vi fikk over til ren motorgange og sosialmodus. Mye skravling i sola på fordekket mens lyktene utafor Nordskott grodde fram av varmedisen.
nevneverdig av det faktum at en av vannettsekkene må ha rulla på havet etter at kajakken ble lempa på dekket i Straumshavn og tømt for utstyret som skulle vært med på Skaftet. Mangler oversikt, med har foreløpig avklart at den røde Anne-lua, padlelua og et helt ullstilongs-sett er tapt - sannsynligvis for bestandig. I lag med ei vindtruse og.... ja, hva mer? Oppdager det vel utover i ferien. Litt ugreit, siden dette var reserveklærne til padleturen.