Men det er lite informasjon å finne for dem som anløper gjestebrygga. Så her må du finne fram sjøl. Hvilket er ganske enkelt: Bare følg vegen fra havna og nordover, og rett før du når gården i enden av vegen tar du hardt babord
Artig for en gammal feltartillerist å kunne studere mekanikken - og kjenne igjen haubitz-tekonologien fra de taua kanonene vi fikk opplæring på i bakgården på kaserna i Fredrikstad tidlig på syttitallet. Velprøvd - og velfungeranes. 
Litt dugnad ble det også tid til på formiddagen. En vegg på den gamle skolestua - som var i drift til broa mellom Sør- og Nordarnøy kom - er nypanelert og skulle males. Så det ble et par timer med pensel i stegan, mens vi innimellom ble traktert med kaffe og kaker. Og seinere en pils eller to i solveggen hos kjenningene. Og utrolig: Sola varma! Nok til at det ble bar overkropp noen minutter - før han skya til igjen. Kjenningene gjorde seg klar til fisketur - og jeg for turen videre vestover til Fleinvær. Men først måtte jeg seile nordover forbi øya, siden broa kun har fri seilinghøyde på ti meter. Vinka farvel til vertskapet, bygde tilstrekkelig med høyde - slo, og gikk rett mot innseilingsvarden og hurtigbåtkaia i Fleinvær. Turen over tok ikke lange tida, og snart lå jeg mellom holmer og skjær nord i været og prøde å rekonstruere hvor foreldrene til Fleinvær-vennan bodde. Siden neste punkt på programmet var en kjapp tur innom - etter invitasjon over kaffekoppen rett før avgang fra Bodø. Men det var lettere sagt enn gjort. For forrige visitt skjedde med åpen båt og påhenger - i stor fart, og uten særlig hensyn til mylderet av grunner, holmer og skjær. Men nå var jeg plutselig 1,67 meter dyp, lite lokalkjent, og alt gikk saktere - og så
Og da jeg først hadde kommet meg rundt på sørøstsida - til den normale innseilinga - ble jeg stoppa av kraftledninga. Som var 12,5 meter over flo i følge et skilt - og 13 i C-map'en. Uansett for lav for Ariel - og de fleste andre havseilere med respekt for seg sjøl. Noe verten kunne bekrefte. En
Så det ble flytebrygga på Mevær, rett over vågen i stedet og rett vest for hurtig-båtkaia. Tilsynelatende litt sliten, men gulle god. Fikk knapt festa tampene - før jeg ble henta over til en helaften i godt lag. Med plenty med vafler avec - og vel så - og artige historier fra nært og fjernt, både i tid og geografi. Som alltid, når du møter folk som har brukt livet - og auan. Moillkosa mæ i dyp lenestolvarme til langt utpå natta. Etter kort omvisning på bryggeloftet ble jeg skyssa hjem i lett yr og tiltakanes sørvest - til ei ny, drømmeløs natt under dekk. 
Nå kom han med enkelte solstreif i løpet av dagen. Etter at jeg flytta fra flytebrygga til en fastfortøyning på sørsida av naboøya fikk jeg baugen mot vinden. Og i flækkan var det svært så behagelig på pute og underlag i cockpit - med krim og litervis med kaffe. Men helt igjennom slapp strålene ikke. Hele tida ble de stoppa av kortvarige byger som hasta inn fra sørvest. 
Endelig ble det også klart: Avkommet kommer torsdag formiddag. Og siden det ikke ble vær idag til utforsking av Fleinvær per kajakk, pakka jeg sammen utpå ettermiddagen, rulla ut duken og sløra mot Bliksvær med 3,5 - 5 knops fart. Ikke stort til tempo, men det er jo bare en kort strekning over. Bare å
Og jeg var kjapt framme. Prøvde å hive ut jern ved sandstranda rett nord av sørlykta, men Bruce'n ville ikke feste seg. Og siden han blåste 10-13 knop fra sørvest var det like greit å gå til kai inne i sjølve Bliksvær. Og der ligger jeg nå. Ganske aleina, etter at den andre seilbåten som lå fortøyd da jeg ankom har tatt fatt på turen inn til Bodø. Krim og ankerdram avec - og vinden som rusker i riggen. Og barometernåla som krabber laaangsomt oppover. Det er i hvert fall ikke noe å si på trua! - Uten at det ser ut til å hjelpe stort - for øyeblikket. Yr avløser lyden av tyngre dråper mot dekket, og himmelen er blytung, mens draperier av regnskyer har skåret toppen av alle øyene. 
Men padlemessig var dagen fullbrakt. Lite vind - og etter forslag fra en av Bliksvær-folket tok jeg fatt på en tur til Kongos indre. Eller rettere: Bliksværs indre. For på full flo kan du faktisk padle øya på tvers - med litt bæring fra en rusten sommerfjøs og over til lagunen på yttersia som mange har vært innom med båt. "Tredve meter" anslo kjentmannen at det måtte være. Ingen hadde gjort turen - han bekjent. Men han hadde sjøl vært et godt stykke inn med gummibåt. 
Som sagt, så gjort. Jeg padla et stykke sørover fra bebyggelsen og begynte på de grunne systemene i Nonskardvågen som snirkla seg innover mot midten av øya. Tidvis var det knapt vann under kjølen, men fram kom jeg. Av og til måtte jeg ut og dra forbi - eller bære. Og
Etter en stund møtte jeg veggen. I form av koller, en slette med et par hjulspor - og en rusten sommerfjøs. (At den var med i bildet, fikk jeg beskjed om i ettertid...) Ingen vann i sikte, og sjøl etter en del speiding fra haugene rundt, så jeg bare en glimt rett vest. Men for å få farkosten dit måtte jeg over noen hauger og gjennom buskas. Jeg anslo avstanden til et sted mellom ett og to hundre meter - og det var ikke flatmarks-vandring, som du kan se av dette bildet... 
Jeg bestemte meg derfor for hjulsporet og den flatere varianten sørvestover. Tok kajakken over hodet og gikk... og gikk... og.... Snart var jeg ute på skikkelig skogstur - med kajakk. Fjorten kilo er jo en moderat oppakning, så jeg hadde ingen problemer. Bortsett med å forklare eventuelle møtende hva i hule h... jeg holdt på med - midt inne i skauen. 
Jeg endte til slutt nede ved kirkegården - hvor jeg fikk glimt av vann - og klarte å komme meg ut i havet igjen. Men ikke i lagunen som jeg trodde. I stedet padla jeg rett på favorittstranda ved den sørlige innløpet. Jeg hadde altså kryssa nesten hele Bliksvær på tvers, deretter dreid sør og gått den sørlige delen på langs - for så å dreie øst og komme ut i samme sundet som jeg padla da jeg starta på turen.... Interessant! Men en ny og annerledes opplevelse. Som jeg ikke anbefaler noen med glassfiber-kajakk! 
Resten av dagen besto av cockpit-liv, mens krimromanene fikk bein å gå på. Rulla ut duk ved sekstida og satte kursen mot Bodø - kjørte maks høyde for motor slik at genoaen dro en knop eller så ekstra - og avslutta med å rulle sammen alt og gå for motor det siste stykket
Jeg starta rolig ut med klesvask og et par blodige kapitler - før jeg heiv meg i gang. Først med dusj i Bodø havns flotte serviceanlegg (30 spenn for 10 minutter, Svartisen...) og deretter aluminiumssveis på Jakhelln båt: Rorkultforlengeren ga opp rett etter ankomst Bodø - og brakk tvers av. Men er nå hespa ihop med et halvt kilo aluminium - så nå bør den holde en stund. Deretter var det bare å steike i ly for
Avkommets bagasje ble skyfla under dekk etter at vi hadde spasert ned til byen. Og etter kjapp handletur heiv vi tampene og begynte på turen utover til vennan på Helligvær. Han blåste en 6-10 knop, nok til
Snart var vi godt fortøyd, ongan hadde funnet hverandre, Zodiacen var blåst opp, og humørsjuk påhenger prøvekjørt og stelt med - uten at den ble i bedre humør av den grunn. Men den liker tydeligvis far best... Mange feilkilder: Gammal bensin, lite kjærlighet... smil Skal dypdykke i problematikken etter hvert. 
Det er pussig med øyrikene her ute. Sett fra havet - på avstand - virker de helt avberra, renska for alt av vegetasjon. Men med en gang du kommer deg i land, åpenbarer det seg små Edens hager overalt. Frodige, bugnende - så irrgrønne at det
Ettermiddagen og kvelden gikk med utallige kaffekopper og no' godt til i solsteiken på trappa, rislapper, unger inn/ut i eininga - og småprat om det meste. Mens utsikten til lofotveggen i nordvest bevega seg fra hildring til helrødt pastellsjokk. Ikke rart at en stakkar går
Gutan holdt det gåanes lenge - kanskje ikke så underlig. Tre av samma sorten, alle døgnville etter mange uker med ferie. Fliringa fra stua tyda på av
Da vi bikka under dekk etter ett en gang lå blåsuppa og pressa på i sør. "Regn sør for Bodø" lød varselet for morradagen, så da spørs det hvilken side vi befinner oss på når vi våkner. 
Men det er kun kortvarig lover meteorologen. Imorra skal han være varm og vakker igjen, og varselet for helga er gullkanta. I en "Sommeren 2006"-forgylt ramme. 
Så dagen ble en typisk vente-dag, med mye kaffe, sjekking av Zodiacen - som sannsynligvis bare sliter med to år gammal bensin, og som går strålanes bare farten er stor nok. Ongan har styra på kaia og rundt båtan, været har vært grått, men tørt. Ispedd glimt av blå himmel. Og det går unna med lesinga. Ellers en aktiv SMS-dag i cockpit med mange hyggelige ferietråder å følge opp. Møtene har vært mange - og varmanes... smil Nytelse - enklere kan det ikke sies. Etter å ha baka en god stund heiv vi oss rundt og satte kursen for sandstranda på Prestøy, vertsfolket i glassfiber,
Mens ongan bada, holdt vi andre oss til solinga - og studerte tenna som snitt-stupte i hauet på de som prøvde å lokalisere avkommet i fjæra. En kylling så vi, men
Hjemturen ble en skikkelig rundtur med åra. Padla hele østsida av Helligvær, runda Vokkøy, padla ned vestsida av Store Sørøy - før jeg la til ved flytebrygga og bar kajakken tørt. 
Stort grillparty om kvelden med slekta til vertskapet, 12 til bords og nydelig mat - før selskapet løste seg opp, ongan fortsatte lekinga i sommerkvelden - og tenåringene dro på kjøre- og fisketur. Mens vesthimmelen gikk over i pastell igjen. Ordknapt referat - med god grunn. Dette må bare nytes - ordgytinga kan vi spare til seinar... Han var litt småkjøling da vi hadde kasta ut ankeret og rigga oss til for kvelden - nordatrekk, men fint i sola bak spryhooden. Og en god stund etter middag satte vi oss i zodiacen, kjørte til
Jeg ble sittende en god stund med nyspretta pils og bare beundre den helt utrolige pastellhimmelen i vest...
|
Forrige uke 
Nordarnøy er ikke like turist-profilert som flere av de andre kystfortene fra krigen, til tross for at de har mer å vise fram enn de fleste. Den dag i dag finner du blant anna tre
komplette kanoner på nordvestsida av øya. Rustne, men fremdeles i en slik stand at det burde være mulig å få liv i dem igjen med litt kjærlighet og omsorg, rustfjerner, stålbørste og olje. De ble sist skutt med av sivilforsvaret - mot markeringsbåt ute ved Fleinvær. En av naboene huska begivenheten godt, at han og noen kompiser lå skjult i buskene og fysisk så granaten forlate løpet.
ved et grått hus og følger en kjerreveg noen hundre meter til du står ved observasjonsplassen - en paddeflat betongmastrodont. De tre kanonene ligger fordelt utover i landskapet rett nedafor, med løpene pekende mot sørvest...
helt annerledes ut. Jeg fant fort Kjønnøya (eller tjørn som den het på gamle kart - etter tjernet som en gang lå på øya, men som seinere ble åpna og gjort om til dyrka mark. Men ikke leia inn. Prøvde meg fra nordsida - slik vi kom kjøranes i fjor. Men endte snart opp i en labyrint med sandgrunner og skjær - mens han sjøl hadde stilt seg opp på trappa og pekte og veiva for å få meg sørover igjen.
seilbåt hadde tatt med seg hele stasen for noen år siden - og blåste samtidig alt av elektronikk i båten.
Penværet lar virkelig vente på seg. Våkna i formiddag til regn mot plexien, her jeg ligger med hekken rett mot fuktig vestavær. Optimismen hos værprofetene i går har nok en gang endt opp som kald gråsuppe. Så nå krysser jeg fingre og satser på at værmeldinga for resten av uka holder mål. De få minuttene med sol mot naken hud i går ga mersmak. Og nå har vi pinadø også fortjent en runde med sommer!
legge ryggen mot rekkestøtta og skue blåsuppa i vest.
de tretti meterne var kjapt spist opp. Men min Folbot er lett og lar seg enkelt legge opp-ned og bære på skuldrene. Noe som det snart ble mer enn god bruk for.
inn til byen. Ikke i seil-modus i kveld, nei. Fant meg en ledig bås ved hjelp av den gamle eieren til Bengts Guy, prata båt og var på kjapp omvisning hos en gammal Bodø-kjenning som har tatt steget over i stålbåt - og avslutta med å nyte utsikten fra cockpit mot Bodøs skyline med en blå himmel med rosa godværsstriper. Dette lover godt!
Det er ikke ofte jeg har våkna til sol i cockpit denne sommeren. Og i dag varma den faktisk også - skikkelig. Allerede fra i nitida var det kortbukse og krim på fargerikt liggeunderlag - mens hele havna syda av asiatisk morrastemning. Fuktig og fruktig - drapert i et slør av varmedis.
nordøsttrekken - og vente på Tromsøflyet.
å gi oss en liten dytt i ryggen. Men det ble mest autopilot og motorseiling - mens avkommet sov seg opp etter diverse snudde døgn. Fire timer tok turen over - til vi lå ved 
skjærer i auan. Så også her.
fullstendig amok med kameraet i håp om i alle fall å fange litt av den trollske stemninga...
DVD-en var underholdanes nok..
Skyfri start på dagen, og første kaffekoppen ble inntatt på terrassen godt før ti. Etterfulgt av ytterligere liter - mens
sommervarmen endelig fikk satt seg i kroppen. For å si det sånn: Det var pinadø på tide! Gutan var i skoan før tolv, tidsnok til å skysse oss over til butikken på Sørvær. Hvor det ble bunkring av mer bensin til de fiske- og kjørehungrende tenåringene, og det på gammelmåten: Fat og håndpumpe!
avkommet i gummi - og jeg sjøl i rør og duk. En nydelig kajakktur på noen kilometer mellom holmer, skjær og grunner - ned til sørøstsida av Helligvær. Mens jeg spana etter gode sandlandinger med teltplasser. Jeg fant en, 
antok at det var flere gjemt i gresset - siden fuglene var så desperat aktive.
Husker ikke hvor jeg har hørt det: "Fisk og besøk begynner å lukte etter et par dager"...? Uansett greit utgangspunkt for sommervisitter - ikke beleire folk, men kose seg i lag med dem en stund - for så å bevege seg videre. Og nå var det tid for oppbrudd i Helligvær. Men det tok en stund før vi kom oss avgårde. Først etter den obligatoriske oppstarten fram til det ble livstegn under dekk, en runde med dykking (verten) på jakt etter mistete briller - og avslutning med småprat og avskjeder - starta
vi motoren og tøffa østover igjen. Målet for kvelden var 
en av de midterste strendene - og dro vi på oppdagelsesferd blant storura på nordsida. Bada i kveldssol så lia der nesten ut som et smykke. Og solnedgangen i vest? Ubeskrivelig. Vi tok
en lang spaser- og klyverunde - og var ikke i båten igjen før godt etter midnatt.