Det trakk godt ned sundet da jeg kasta loss. Og etter å ha rulla ut genoaen med det samme jeg forlot vågen, var jeg kjapt oppe i seks-sju knops båtfart. Mens vindmåleren fortalte om snaut tretti over dekk. Med andre ord drømmeforhold for lensing: Mye vind - iblanda fallvindsrosser - men nesten ikke sjø. I hvert fall så lenge jeg gikk nært fjellan. 
Jeg skar først ned og forbi Moholmen fyr, en av de gamle favorittene. Og mye besøkt tidlig på åttitallet, i Zodiac-perioden. Vi fortøyde bare rett i leideren, og så lå "gummifenderen" der og kjælte med loddrett fjell til vi var tilbake. Av og til var vi også heldige og kom samtidig med Kystverkets folk. Da sto alt åpent mens de gjorde vedlikeholdet, og vi løp som tullinger mellom leilighetene og tårnet og knipsa vilt. 
I dag ble det bare et "takk for sist!" som vinden tok - før jeg kursa videre sørøstover, mot Skrova. Det ble gradvis litt mer sjø på vegen over, og vinden holdt seg - så det gikk kjapt denne gangen. Halvannen time på hele strekninga, hvilket skulle gi godt over seks knop i snitt. 
Runda inn på vågen og satte tampene i gjestebrygga rett ved siden av fergeleiet. Og så ble det pils på kaféen, i sola! Det sprakk opp i blått for en stund - samtidig som det var fin ly på uteterrassen. Plaggene forsvant, et for et, mens vi diskuterte forskjellen på norsk og dansk mediapolitikk... smil Men det ble en kort stopp denne gangen - regntåka hang tjukk over de ytre delene av Lofoten. Og da jeg runda innseilingsløkta og fortsatte videre østover, kunne jeg knapt skimte Henningsvær inne i gråsuppa. Stakkars klatrere! - Men over meg var himmelen stort sett blå - og sånn fortsatte det ut over ettermiddagen. Jeg dro med meg et penværshull hele vegen, og hadde kun enkelte dråper på spryhooden - sjøl om det var temmelig tett nord for meg. Men det meste av nedbøren havna tydeligvis i fjellan. 
Jeg fintrødde sørsida av både Lille- og Storemolla, og streifa innom et par plasser som jeg har vært med kajakk tidligere. 
Den første er ei grov og langgrunn sandstrand på vestsida av storbukta på Lillemolla. Her har det nok vært en eller anna form for industriell eller mekanisk virksomhet - for det ligger igjen en masse gammalt, rustent jernskrap midt i idyllen. 
Og den andre en fin uthavn i ei bukt på Storemolla hvor jeg søkte nødhavn i en sørvestkuling for mange år sida. Det skvalpa skikkelig, og jeg skjønte at jeg hadde overvurdert ferdighetene mine - tidsnok. Og skvatt inn i bukta,
Ferden gikk videre mot Digermulen. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å gå Raftsundet, men etter en liten tenkepause - og et blikk på gråsuppa
Sneia så vidt bortom Risvær - men alt var grått og trist, innhylla i duskregn - så jeg sklei bare videre med genoaen utrulla, for motor. Vinden datt snart under ti knop - og det var ikke
Jeg tok innerleia gjennom Svellingan - som for fire uker siden. Og endte opp ved gjestebrygga på Offersøy rundt halvtitida, med tampene festa i en Bergensbåt på ferie nordpå. Etter et par ankerdrammer fant vi snart fram til de første felles kjenningene. Som alltid. Får se når han stikker imorra, siden jeg enten må forhale eller dra samtidig. Han hadde avtale i Svolvær, mens jeg sannsynligvis stikker opp Tjeldsundet via-via.... Det finner jeg ut til frokost. Nå er det natt. Men - resten av dagen: Sa pent adjø til bergenseren etter å ha vært andre bomturen opp til turistsenteret for å betale. Men der var alt lukket og låst - akkurat som i går kveld, så de får klare seg uten mine 30 kroner. Det må da vel nesten være en av de billigste gjestebryggene i landet? Av de som tar betalt altså.... smil 
Jeg sklei østover på noe som hvertfall i starten kunne kalles vind. Men det var ikke nok til å seile i, så det ble motorgange med opp mot et par knop ekstra når han kom med noe av betydning. Turen gikk først til Rotvær fyr sør for Lødingen. En plass jeg besøkte på en kajakktur fra Ørnes til Lødingen - via Henningsvær - midt på nittitallet. Den gangen lå jeg på stranda i nettoen og holdt på å smelte - mens nyhetene kunne
I dag var det imidlertid ikke problem med temperaturen. Hvis du bare huska å ta på nok klær.... flir - Men stranda var like fin, og sandbassenget øst for øya akkurat dypt nok til normale seilbåter. Jeg ratta etter plotteren, og plasserte båtindikatoren akkurat på ankersymbolet på kartet. Så opp - og så rett inn på en paradisisk sandstrand! Så dette er ikke bare en megaplass for kajakkfolket. Også seilerne kan ha det som plommen i egget på Rotvær! 
Deretter gikk kursen nordover - forbi Lødingen og opp Tjeldsundet. Jeg kjørte motor det meste av turen, men fikk også god hjelp av vinden - sjøl om den varierte ganske mye i retning og styrke. Innimellom ble også rein seiling - men bare i kortere perioder. For å si det sånn: Genoaen ble rulla inn og ut veeeldig mange ganger i løpet av dagen. Tok også et bilde da jeg passerte under Tjelsundbroa - bare for å ha gjort det. Bevis på at den faktisk er høy nok. Sjøl om jeg ofte lurer. På broer - og ikke minst: Kraftspenn. Tjeldsundet er langt... I alle fall føles det sånn - der du snirkler deg fram. (Åler hadde kanskje vært like dekkende, siden sundet likner til forveksling på slangen i paradis)
Men før jeg kom så langt: En kort visitt innom Litlerogla. Det er to av dem - rett øst for Harstad, den store og den lille. Begge har en del strender, men den siste kan skilte med noen nydelige, østvendte paradisvarianer, i tillegg til at øya er liten og intim - og vegetasjonen grønn og frodig. Buktene foran strendene er ganske grunne, med mange skjær og grunner. Men det er god bunn og dybde nok hvis du vil ligge på svai, og i hvert fall mitt kart var godt oppdatert. Ingen
Jeg hadde i utgangspunktet bare et mål med å besøke Harstad på turen nordover: Dieselfylling. Etter flere uker knapt uten forbruk, har det gått hardt ut over literne idag. Skjervøyværingen fortalte at båthavna i Hagan hadde den billigste dieselen som i hvert fall han visste om. Egen pumpe - i regi av båthavna? Og til mer eller mindre sjølkost. Så jeg tok "ekstraturen"
Nå skulle jeg bare fylle - men det viste seg å være lettere sagt enn gjort... smil - Jeg kom meg greit inn i havna, og så pumpa helt innerst inne. Kortautomat og flytebrygge med trommel. Kort sagt: Perfekt. Men det var verre med "infrastrukturen". - Jeg seig rolig inn forbi de siste par pirene i retning av pumpa - da en mann kom løpende og vifta med armene. Han pekte og gestikulerte for å få meg nærmere kaiene, og jeg skjønte at han mente at det var grunt der jeg gikk. Jeg heiv båten rundt - men for seint. Jeg gikk rett på en mudderbanke, ploga litt - før den slapp. Jeg kikka ned - og så at det knapt var vann under båten. Men jeg kom meg løs og returnerte samme vegen jeg var kommet - før jeg lista meg bort og langs
Forklaringa? Joda, det var elva som stadig legger igjen avleiringer, og bankene utvider seg for hvert år. Men ingen ting var merka, og kartet mitt fortalte heller ingen ting om hva som venta, siden bunnforholdene hadde endra seg mye siden det ble laga. Alle i båthavna visste naturligvis om det. Mens vi besøkende....? Vel, nå vet jeg. Neste gang kan jeg triksene. For det stoppa ikke der - naturligvis. Da jeg skulle legge til pumpekaia, begynte den reddende engelen min å vifte igjen. Og denne gangen var det for å fortelle at jeg ikke kunne legge meg rett foran pumpa, men måtte sette tampene i kortsida mot vest. Han hadde naturligvis seilbåt sjøl, og hadde smertelig fått erfare hvilke problemer som de to tauene som holdt fast kaia kunne forårsake for dem med kjøl... Jeg tok ikke anvisningen helt, men klarte da i det minste å unngå å få tau mellom kjølen og seilbåtdrevet. - Jeg fylte fort (det var billig! Under 190 kroner for 32 liter) og lista meg ut av havna igjen. 
Jeg omtalte turen til Hagan som "ekstraturen" - for etter at jeg tidligere på dagen hadde plukka ut kveldens mål, var ikke lenger dieselfyllinga noen omveg - men på vegen. Siden jeg skulle til Grøtavær. Når du forlater Hagan, har du starta på Toppsundet. Med andre ord var jeg allerede på god veg. Men sundet er langt og kjedelig, og vinden ville i hvertfall ikke hjelpe til. Var ganske midt imot - og til tider sterk. Jeg prøvde å krysse, men den rota masse mellom tanngarden på Grytøya, fallvindsrossene gikk hele 360-gradern. Til slutt - etter
Sklei gjennom sundet og forbi bebyggelsen, kikka på de markerte ankerplassene og syntes at de verken var lekre nok eller grunne nok (20 meter er for dypt for meg - jeg vil se at ankeret sitter) - og endte altså opp her ved Smaløy. Det gynger en god del, men det er jeg jo vant til hjemmefra. Prøv å ligge på for eksempel Håja på en dag med litt vind.... Mye tøvspising i hele dag. Så nå er jeg rett og slett matlei. Blir snart byssan, så krysser jeg fingre for bra vær i morra - og for en kajakkrunde i været. Det lille jeg har sett til nå er veldig lovende! Det er rart hvor fort en kommer ut av Sun&Sand-modus. Noen dager med gråvær og kald nordavind (det var ni grader i Tromsø igår) - og sommerlig, solbrun netto har omtrent gått i glemmeboka. Det var derfor sjokkarta å våkne til sol gjennom luka imorres, og kjenne den varme da jeg rigga meg til i cockpit - til tross for at klokka bare var halv ti. Det lova godt! 
Frokosten fikk bare vente - for nå lå sandidyllene i Grøtavær og lyste i sola. Istedet for mat på bordet kom kajakken på vannet - på rekordtid, med meg oppi - på veg ut på oppdagelsesreise. Og endelig skjønner jeg alle superlativene som kajakkfolket har øst over været. For makan til idyller skal du lete lenge etter. Og ikke bare en - eller to! Det formelig renner over av sandstrender, gressletter og blomsterenger, ispedd fargerikt fjell. Og med sauer som eneste "sivilisert" innslag. 
Jeg padla fra bukt til bukt og brukte digitalkameraet som mitraljøse mens jeg småløp holmer og øyer rundt - og moillkosa mæ. På veg rundt et ness støtte jeg på fire fortøyde småbåter - det lukta molter lang veg. Og ganske rett: Jeg
Siden gårsdagen ble såpass mye transport, var jeg helt klar på at det ikke skulle bli noen ønskereprise idag. Spesielt siden været igjen var i ferd med å bli svært så sommerlig. Frokosten tok derfor lang tid, og noen kapittel i Rundø-boka i solsteiken rakk jeg også - før jeg reiv meg løs, kledde på meg og begynte å sige nordover.
Målet for dagen var lagunen på Helløya, men på vegen stakk jeg innom Lyngøyan for å se på ankringsplassen på nordsida av Gårsøya. Et sund som vi forøvrig padla forbi på en maitur for noen år sida. Og - greit nok. Ikke verdens beste beskyttelse, men absolutt et alternativ hvis du besøker dette øyriket med seilbåt. 
Men jeg ville fram for å kunne nyte sola, så det ble motorgange til jeg hadde satt tau i en av bøyene på Helløya. Og dermed var det duka for Full Ferie! Tross litt nordavind var det steikende varmt i cockpit. Det ble mer bok - mange kapitler denne gang - og kaffe og cognac i nettoen til sein kveld. Først ved sjutida kom det noen skyer som tok brodden av varmen, og gjorde det nødvendig å ta på litt klær igjen. Og finne alternative aktiviteter. 
I løpet av ettermiddagen var det også en himla trafikk i bukta. Mot normalt. En Sørreisa-båt har lagt seg til nord i bukta, og ellers har det vært flere seilere og cabincuisere innom på kikketur. De syntes vel som meg - at det ble vel befolka en stund. Men nå på kveldinga har det roa seg. Bare Sørreisa-
En lang padlerunde har det også blitt på kvelden. Da solvarmen forsvant, ble det istedet sightseeing per Folbot. Tok en runde og kikka på bebyggelsen nord på Helløya - og på en del av strendene som vi besøkte på Pinse-turen for noen år sida. Nå bugna de over
En prat med naboene på veg tilbake til båten - før kveld under dekk med reflexen igang. Det er ganske kaldt i lufta - kun solvarmen som gjør dagene paradisiske. Og nå er snart ferien slutt..... sukk. Morradagen: Ja, hvis dette været fortsetter blir det mer lesing og latskap i cockpit. Og ganske sikkert utforsking av Meløyvær per kajakk. Vi får se om skyene som siger inn nå i kveld har tenkt å gjøre noe ugang eller ikke... Så her fyres det heftig i Reflex'en, og kaffen er snart ferdig. Stor frokost er også avslutta, det er absolutt været for et elevert liv under dekk. Så nå blir det mer Rundø-lesing - før jeg år'ner klart skip og begynner å bevege meg.... nordover? Skal ut av lagunen og kjenne hva "skiftende bris" innebærer i praksis, retningsmessig - før jeg bestemmer meg for om det blir Yttersia av Senja, Andøya eller Finnsnesrenna videre. Det lukter vel mest av det første - i håp og at det kan komme enda en etterslenger før helga er omme. 
Klokka 06.30. Om jeg er lei? Gjett en gang! En skikkelig maratondag - med seiling til 03.30 - Til overmål klarte jeg å finne fram til feriens aller dårligste ankringsplass. (Men med den vakreste solnedgangen. Litt rettferdighet er det da i verden) La meg på ei bøye på Giska, nord på Senja og skulle ta kvelden (morran!) der. Med kontinuerlig tungsjø heiv båten i alle retninger, og jeg måtte sette
Som du kanskje skjønner: Dette ble nok en dag med mye innhold - og stort spekter - både med hensyn til lengde, bredde, dybde, styrke, fart osv. Men vi tar det kronologisk, det er enklest. Etter formiddagskosen under dekk, letta været betraktelig. Og ved ellevetida var det faktisk mye blått innimellom bomullen. Det var på tide å teste ut vindretningen. Jeg gikk ut på vestsida av Helløya, runda de siste skjærene, rulla ut genoaen - og seilte maks høyde. Det bar nordvestover. Skulle det bli et Andenesbesøk på meg denne sommeren allikevel? Hadde mer eller mindre gitt det opp, men nå kursa
Denne gangen var det havblikk. Vinden døde helt ut, og jeg kunne skli mellom holmer og skjær på silkehav. Begynte først med den vestligste
Jeg måtte jo bortom den største øya i været også - der vi overnatta på Pinseturen for noen år sida. For å kikke på moloen og steinkaia igjen - og kanskje til og med sjekke om det lot seg gjøre å gå inn med seilbåten der? Jeg husker vi sto og så på den trange og grunne åpninga, og jeg
Jeg tråkla meg inn mellom staker og skjær - og prøvde meg forsiktig fram mot åpninga. Det gikk i sneglefart, mens jeg sjekka loggen kontinuerlig. Og jeg hadde valgt helt rett tidspunkt for forsøket: Full flo. Og - utrolig nok - jeg glei gjennom
Etter dette sa jeg adjø til Steinavær - og seila videre nordover - mot Holmenvær. Et ganske nytt bekjentskap, fra Senja rundt-turen for en måned siden. Da fulgte vi den stakete leia for å finne vegen inn til havna på nordsida, i ly av holmer og moloer. - Nå skulle jeg gjøre det samme med seilbåten. Men - skrekk og gru - det var ikke mye vann under båten her heller, sjøl om han var nesten fullflødd. Bare et par meter på det grunneste, og da hjelper det ikke stor at vågen er stappfull av ankringspunkter. Jeg ble lettere klaustrofobisk der inne - og lirka meg forsiktig ut igjen i åpent hav etter bare noen minutters rundtur i sneglefart. Jeg hadde fått nok grunt vann for en dag. 
Jeg slapp Holmenvær og kryssa nordøstover mens vinden økte gradvis på. Til slutt hadde jeg 10-15 knop over dekk og drøye 5 knops båtfart. Jeg vurderte alternativene, og fant ut jeg skulle prøve å gjøre meg ferdig med Yttersia av Senja på dagens økt - sida værmeldinga var brukbar. Enkelte regnbyger, perioder med sol, skiftende bris. Mens morradagen lå an til å bli mye mer fuktig og forblåst. 
På leggene vekk fra Senja - etter at jeg hadde passert Andøya - fikk jeg skikkelig offshore-følelse. Var ikke mer enn 15 nautiske av land på det meste, men med helt rein horisont og bare Båten og Havet - blir det ganske stort... Hadde også følge av en flokk havhester store deler av vegen. De moillkosa seg foran baugen, og til tider så det ut som de ble rista ut av storseilet, der de drev med avansert snittflyging: Langs utsida av seilet og med millimeterklaring ut og opp foran forliket. God underholdning! Men Ting Tar Tid - nok en gang. Og denne gangen skulle jeg nok ha hivd opp storseilet. For leggene var langt ifra vinkelrette - de så mer ut som z-er. Så det gikk langsomt nordover - samtidig som vinden også veksla. Og - for å gjøre en lang historie kort: Jeg var altså ferdig med seilinga halv tre på natta - en smule sulten, trøtt og småamper etter at samtlige slag på turen hadde balla
Det siste nå på morrakvisten er at Reflex'en driver og blåser ut - til tross for at det ikke er vind ute.... Tror jeg rett og slett skal legge meg - og se om det hjelper på Loven om tingenes iboende faenskap.... Vel, så ille er det ikke. Er bare trøtt. Men en fordel er det med seine økter: Solnedgangene er lekre. Her er det Hekkingen som brenner... 
Jeg har knapt sett ut, men i stedet konsentrert meg om de siste kapitlene i Jorden rundt med Rundø og bånnskvetten i Braastad XO'en. Akkompagnert - naturligvis - av litervis med kaffe. En skikkelig luksusdag - med brummende ovn og lun varme. Mens jeg - laaangt bak i hodet - har begynt å vurdere om jeg skal forflytte meg. Eventuelt til Tromsø? - Men motivasjonen er komplett fraværanes - jeg har ikke lyst til å sette punktum - til tross for at værgudene tydeligvis ikke har
Sein kveld: Hjemme igjen - i Polarhavna. Bestemte meg til slutt for å bruke skitværet til transportetappen moy Tromsø. Seks timer med sund-seiling er i utgangspunktet kjedelig - og uten seilvind, for motor, er det makabert langdrygt. Det blir mye radio, musikk og tv under spryhooden på sånne dager. - Nå ble det en del vind utover ettermiddagen, men nordøstlig, med andre ord midt imot nesten hele turen innover Malangen og Rystraumen. Med nordavinden fulgte kontinuerlig regnvær. Av den klissvåte, gjennomtrengende sorten. Det dryppa og rant av alt og alle til slutt. Med andre ord skikkelig hustrig og høstlig på havet, og et vær du vanligvis forbinder med månedene september og oktober. Men meteorologen lover bedring imorra kveld og søndag. Så da blir det nok sosialisering på hjemmebane, og kanskje en padletur med avkommet? 
Det var ikke bare fordi klokka nærma seg midnatt før jeg fikk festa tampene: Dra hjem til kald leilighet var helt ute av frågan. Her trengtes det en myk overgang - så jeg blant anna kunne pakke og rydde meg ut i fred og ro utover dagen imorra. Så nå er det badstu i båten, vifteovnen sprer varme, tørkern trekke fuktigheta ut av båt og klær - og skippern er sprengmett etter større middag avec... Siste natta i båten på noen dager måtte jo markeres - etter halvannen måned på tur... Jeg satser på en kortvarig avrusing! Og dermed er punktum satt for årets ferietur. I morra blir det x-antall vaskemaskiner og trening på hverdagen. Og en strategi-prat med et par danske padlere som skal kose sæ med Yttersia et par ukers tid. 
|
Forrige uke 
Det så ikke noe særlig lyst ut i morres heller - værmessig. (Jeg tror at klatrevennan begynner å bli en smule værsjuke...) Plexiluka var dekket med finstøvet yr da jeg våkna, og det ruska godt i riggen. Men litt utpå formiddagen - etter at handleturen var unnagjort - virka det som det kanskje lysna litt. Små antydninger til blå himmel fór forbi i høyt tempo - og gradvis ble det flere og flere av dem - til de til slutt fylte himmelen. Jeg var klar for å skifte miljø - Vågakallen må vente til en anna gang.
i ly av noen holmer. Jeg padla så langt inn jeg kom - og fant ei grønn lunge med en bekk innerst inne i ei bukt, etter å ha passert noen hytter. Artig gjensyn - for jeg prøvde å finne igjen plassen på en seinere kajakktur - uten hell. Men i dag var den der igjen, med hyttene. Men den grønne lunga måtte jeg gi opp, etter at loddet bikka 1,5 meter (jeg går på grunn på 1,12) Men bukta rett utafor er perfekt for dem som vil ligge på svai. Helt beskytta, pene omgivelser. Hva mer kan en forlange?
nordover - ombestemte jeg meg. Og fortsatte videre østover etter å ha sluppet forbi hurtigruta. Den blir djævelsk stor på nært hold!
mye å hente - ut over en ekstra knop eller så. Til tider var det knapt nok til å få seilet til å stå.
ikke har mulighet for avløsning. Men så har jeg da også kommet meg et stykke nordover, nærmere bestemt 
fortelle at ferga fra Andenes til Gryllefjord var innstilt på grunn av dårlig vær. Så stor forskjell kan det være på nord- og sørsida av Lofoten.
Men i dag hadde jeg da i det minste strømstilla - eller kanskje til og med en knop eller to med - på et smaleste. Men det var nå deilig endelig å kunne smette ut kjeften og ta til med oppløpssida mot Harstad.
problemer å navigere seg trygt inn. Men klart: Østsida er ikke veldig beskyttet - kun vestaværet bremses. Men på en penværsdag - eller med kajakk? Nydelig. Og helt ugenert - til tross for at det ikke er mange padletakene til Harstad. (Dessverre var det noe galt med kameraet på dette tidspunktet, så det ble dårlig med strandbilder denne gangen.)
rundt Trondenes med glede, så slapp jeg sentrum - og ferge- og hurtigbåttrafikken. Dessuten har jeg alltid likt Hagan. Liten og intim båthavn - nydelig beliggenhet. Jeg har hatt zodiac'en parkert der ved et par anledninger under Festspillan - mens jeg jobba meg ferdig så jeg kunne kjøre videre på klatreferie i Lofoten.
flytebryggene - hvor det var dybde nok.
å ha slått ørten ganger og kryssa fram og tilbake over sundet - ga jeg opp og gikk over til motor only.
Nok en dag i paradis.... sukk - Eller rettere: I to paradiser - på en og samme dag! Ikke verst! Og to gode padleøkter, med litt motorgange og mye feriemodus imellom. Mer går det nesten ikke an å forvente av en "vanlig" onsdag... smil
padla bortom og prata med gamlemor som hvilte beinan. Og fikk det bekrefta. Pluss en masse lokalhistorie - ikke bare fra Grøtavær, og også Bjarkøy, Meløyvær og Steinavær. Delvis hadde hun familie som kom fra plassene, delvis kjenninger. Det ble en hyggelig og underholdende halvtime før jeg klarte å rive meg løs. Avslutta med en lengre runde rundt den nordligste delen av været - før jeg gjorde unna stor cockpit-frokost og kaffe - og sjaina båten for ei ny økt.
båten og jeg holder ut.
av grønn frodighet - og sommerturistene koste seg rundt bålringene. Eller i kajakken.... smil
- I lav, varm kveldssol, i starten av august. (Jeg lover: Dette er det siste sjølportrettet. Måtte bare dokumentere sommerlig etterslenger.)
og solnedgangen fantastisk... smil - Regnet tromma ikke, det dundra mot dekket flere ganger i natt. Skikkelig styrtregn, og mye av sorten. Ingen problemer: Varmt, tørt og luksuriøst i posen - men nok et tegn på at dette ferieeventyret nå går mot slutten. Om et par dager er båten tømt, og vaskemaskina surrer og går for å fjerne halvannen måneds skitt og saltvann fra kleshaugen. Og jobb på mandag. Gleder meg alt til å slette to måneder med mainnskit i innboksen. Er vel ferdig mot slutten av uka kan jeg tenke meg... sukk
sjøbein til og med for å få fylt opp kaffekanna. Til slutt - etter en time som spiral i posen - ga jeg opp, kledde på meg - og fór videre nordover. Prøvde først på 
jeg faktisk rett mot fyret. En times tid. Da dreide vinden mer nordvestlig, jeg dreide etter - og plutselig bar det rett nordover istedet. I retning 
klasen, hvor det var merket av en ankringsplass. Den var grei nok. Brukbar sandbunn og beskytter for det meste av vær, til tross for at det er høvelig værhardt her ute. Noe alle de "halvspiste" vardene og bøyde stakene kunne fortelle sitt om. Ved siden av ankringsplassen lå det også ei gammal steinkai - minne fra tidligere tiders drift.
konkluderte vel den gangen med at det var umulig å gå inn med noe mer enn en båt med påhenger. Seinere har jeg jo hørt om at de til og med har vært inne i vågen med store cabincruisere. Men de stikker jo ikke så dypt
og inn i bassenget. Med en drøy halvmeters klaring. Mens det dypeste
jeg fant innafor steinmurene var ytterligere en halvmeter. Med andre ord kun mulig å komme seg inn på floa - og kommer du deg ikke ut tidsnok blir du liggende på fast fjell. Interessant - men et eksperiment som ikke skal gjentas for ofte... smil
seg... Saltvannsstive skjøtetau som hang seg opp, rulletauet som rota seg inn i dem igjen, ledninga til radioen som ble med en av vinsjene - og skjøtetauene som kødda det til på vinsjene. Ikke innimellom - men hver gang!
Sjelden har jeg vel gjort et lurere valg. Helt siden jeg køya imorges har regnbygene klaska mot dekket med jamne mellomrom - mot et bakteppe av kontinuerlig yr som har fukta båten fra mastetopp til kjøllinje. Det rusker godt i riggen, og vinden er nordøstlig. Det hadde sikkert vært både vått og kaldt rundt næringene på nordsida av Senja i dag. I stedet har jeg vært under dekk hele dagen og moillkosa mæ. Etter at jeg fikk liv i Reflex'en igjen. Den trengte sårt til en rengjøring - siden den er litt "marginal" hvis vindretninga på skorsteinen er ugunstig.
lyst til å avslutte med en solfylt finale. Kanskje like greit - det blir uansett et skikkelig antiklimaks å avslutte - hva blir det? Sju? Åtte? uker som rekanes fant. - Men, må man så må man. Skal bare tenke litt først - og tømme en ny kaffekopp.