Apropos: Matlageret begynner å ta slutt, og nå er det fritt for både kaffe og brød. Det "straffer" seg å foretrekke å ligge på svai - framfor å traktere gjestekaier og ditto butikker. Jeg får se om jeg klare å smette innom noe urbant før stengetid imorra. Planen for dagen var høvelig åpen, men jeg bestemte meg for å utforske nordspissen av Landegode først. Som tenkt - så omsatt i handling: Tøffa ut av Karlsøyvær og sørover med 4-5 knops fart - og fikk innimelom litt hjelp av genoaen når han flækka til med ustabil nordavind. Radio på øret - og utpå dagen ble også gitaren plukka fram for første gang på turen. Steikende varmt naturligvis. Antrekk: Hvilket antrekk? Solkremen kom godt med - siden lærhuden ikke er helt ferdigimpregnert ennå. 
Satte kursen rett mot Landegode fyr - sneik meg inn mellom holmer og skjær - og fortøyde i skyssbåten til selskapet (Skagen hotell-kjeden?) som står for drifta på dette verna fyret som for lengst er automatisert og fraflytta. Det var helt tydelig at de har holdt på en stund som seminar- og kurssted (sommerturismen er visstnok ren service...) - for absolutt alt bar preg av å
Vertskapet drev akkurat og gjorde i stand for å ta i mot ei turistgruppe, så det ble anledning til en kikkerunde - i lag med noen jenter på lynvisitt fra Bodø. Forøvrig med tydelig yrkesskade: "Kaffe - te?" - Jeg ble tatt hånd om, påspandert - og servert! Landegode er et skikkelig støpejernsfyr - og naturligvis måtte det bestiges. Sola hadde gjort om innsida til verdens høyeste, vertikale badstu - og det var befrianes
Stakk videre sørover langs østsida av Landegode da resten av gjengen dro. Inspiserte først ei lita strand med det samme jeg tøtsja nordspissen - intim og uforstyrra, og perfekt for
Tøffa videre sørover og slapp Landegode - samtidig som jeg kursa rett mot neste stopp, Steinsvær. Som navnet tilsier: Stort sett en samling steinrøyser langt til havs. Men ispedd nydelige sandlunger, spesielt på Gammsøy. Satte Folboten på vannet og padla meg en full runde i løpet av en ettermiddagstime - før jeg gikk over i middagsmodus - og tyna restene i matkassene. Det var imidlertid ikke vanskelig å snekre sammen noe etanes - akkompagnert av den aller siste ankerpilsen. Litt varieranes vind ut over kvelden, og en del skyer fra innlandet som akkurat rakk å løse seg opp før de nådde ut til oss. Hadde besøk i ankringsvika av flere tupperware-båter som kom og gikk. En stund så det ut til at jeg skulle få selskap av en av dem i natt, men akkurat nå dro han opp dreggen og tøffa forbi meg. Det blir nok for farefullt å ligger her ute i ingenting... smil - Det kunne jo komme til å blåse opp! 
Alt før Reiseradioen var i gang seig jeg ut av Steinsvær og videre sørover med motoren på lavt turtall. Resten av farta - til tider opp mot fire knop - sørga en skarp slør for. Jeg kursa rett mot innerleia gjennom Bliksvær og snirkla meg mellom skjær, grunner og skjelloppdrettsanlegg. Til jeg var igjennom og kunne fortsette i retning Fleinvær. Men før jeg var helt ute, fikk
Vi hadde snakka om det - Laksebaronen og jeg - at det hadde vært hyggelig med et sommerbesøk. Men egentlig var de fullt opptatte denne uka inne på fastlandet. Men jeg ringte allikevel opp han på mobilen - for sikkerhets skyld. Og ganske riktig:
Det ble starten på en ny fantastisk dag i paradis. Etter en times tid runda jeg inn i Sørvågen, ble møtt av eskorten - og geleida til førsteklasses flytebrygge rett nedafor atelieret. Og servert velkomstkaffe på kaikanten. 
Litt seinere var vi på veg ut mot en nydelig varm sandlagune på Sjursholmen som ble fylt ved flo sjø - for deretter å holde på vann og varme tilstrekkelig lenge til at også de mest pinglete klarte å stikke tærne nedi. Vertinna hadde brukt tida mens baronen guida meg en runde på Sørvær til å gjøre klar mat og tilbehør, og nå var vi på tur i to båter - en skokk med unger og voksne. Ungene var naturligvis i vannet lenge før vi hadde rukket å bære opp utstyret, og mens de kosa seg - og vertinnen begynte å fyre bålet, ble det tid til mer sightseeing. I lagunesystemet inne i holmen fant jeg - foruten mange grunne sandkanaler - også et par
Middagen ble en skikkelig høydare. Vertinna hadde trylla fram en formidabel kobbe-paella - og jeg fikk gleden av å skrape gryta etter å ha satt til livs alt for mye. Hotell i særklasse! 
På hjemturen ble det tid til besøk på historisk Fleinvær-grunn, og seinere på kvelden fikk jeg stadig flere innblikk - blant annet via gamle fotografier - i spennende lokalhistorie. Samt alle fy-historiene fra nåtid rundt nedbygging av kommunikasjonsmidler og ditto skjult fraflytting. Til tross for at rundt 30
Lang kveld på solterrassen med vafler og kaffe glei over i seine nattetimer over sjuk pc. Mens sola tøtsja horisonten i vest i en kaskade av rødt og oransje. Bjørn Eidsvågs "kan jeg ha det bedre.." surra og gikk i bakhauet mens jeg gjorde klar soveposen. Et østadrag ruska litt i båt og rigg og sendte spredte rester av innlandsskyer over himmelkula. 
Da vi passerte sundet mellom Nord- og Sør-Arnøya slo varmen imot oss. Og på gjestekaia var det 27 grader i skyggen. Handling og fylling gikk høvelig kjapt - før vi fresa oppover til Nord-Arnøya på
Men det ble nesten trykkende hett til slutt, så vi fortrakk ut i sørvesten igjen - via en kort plakatleveringsrunde om Sør-Arnøya. Før vi humpa og spratt hjemover i småsjøtt og motvind. Kort kaffe-pust i bakken på terrassen - før liten runde på yttersia for å trekke middagsmat. Et par forsøk på et kjent me - og saltbakt
Spørsmålet blir bare Træna-festival eller ikke. På lokalradioen i dag advarte de folk uten billetter mot å komme utover pga. sviktende infrastruktur. Strek var satt ved 2000. På den annen side er jeg fullstendig sjølforsynt. Så vi får se hva magefølelsen sier etter frokost. Rolig og småtrøtt avslutning på dagen med besøks-prat, en øl i lav kveldssol, litt mer pc-mekking - og sein natt med midnattsol, musikk, stearinlys og liten sovelyst. Dette har kanskje ikke vært dagen for ordgyting - men desto mer nyting... Amen Men det var plenty nok. Jeg hadde bare tenkt å komme meg igang etter to sosiale dager - og ingenting hasta. Rigga meg til i cockpit med radio og lesestoff - mens autopiloten gjorde jobben. Jeg bare sjekka plotteren innimellom etter skjulte overraskelser. Men det var ingen. Alt var fredelig - bare en del seilbåter på sig sør- eller nordover brøt monotonien. 
Men naturligvis: Strandkikking ble det jo. Fant en paradis-variant nord for Ørnneset på innersia av Fugløy. Åpen og kritthvit - mot en bakgrunn av majestetiske fjell. I det hele tatt har Fugløy mye
Måtte jo også en tur innom Sandviken på Sør-Fugløy. Godt beskyttet havn, men langt mellom gjesteplassene. Men fin sandbunn, så hvis du satser på ankring eller ei blåse, kan du se bort fra alle "Privat"-skiltene. - Jeg lånte
Det ble sein lunsj i Fugløyvær, noen steinkast sørvestover for sjølve Fugløy. En klynge lave, avlange (sørvest - nordøst) øyer med flere førsteklasses ankringsplasser mellom. Jeg tusla helt innerst i sundet mellom Langholmen og Store Steinsøy og lå som en konge mens
Deretter gikk det strake vegen sørover. Genoaen var utrulla hele tida, men hadde stadig mindre og mindre å bidra med. Jeg hadde ikke planlagt hvor langt jeg skulle da jeg starta - så jeg kikka bare på klokka - og fant ut at den første ankringsplassen i Varkgård var grei nok.
Tidlig kveld for en gangs skyld - og i morra blir det flere sandeldoradoer. Meløyvær og Rødøy står for tur - og så får vi se hvor Træna passer inn... 
Ganske praktisk seilmessig though - vinden. Da jeg tok løs videre sørover glei det i gode seks knop på maks høyde - og det bare på forseilet. Solo er det alltid et pez å måtte styre med storseilet - spesielt når etappene er så korte. Og når det går fort nok i forhold til å holde orden på staker og grunner på plotteren... Why bother? Lite seil-ære som skal forsvares sånn sett... smil Første stopp ble Bolga. Med teflon-hukommelse er det alltid spennanes å oppdage om jeg har vært på en plass tidligere - og denne gangen ble det fullklaff. Kjente igjen kafeen vi hadde spist på under en kajakk-fellestur, og kunne til overmål vegen til butikken!
Og det er alltid artig å prate båt med naboene. Her var det flusst: Cabincruiser fra Bodø, seilbåt fra Trondheim, ispedd en god dæsj tjæreluktanes tradisjon. Jeg cooler'n uansett - og venter på at sola skal klare å brenne av havtåka. Narvikværingen passerer området i løpet av dagen også - med nybåten til broren - og er vi heldige, klarer vi å møtes. Kanskje. Men havet er stort - og båtan små. 
Tidlig morra: Joda, ganske rett. Havet er for stort. De fosser forbi meg - på veg videre nordover - i løpet av natta. Narvikværingen måtte komme seg til Bodø for å rekke flyet hjem og jobben mandag morra. Mens vi andre fremdeles har flere uker å ta av... Rettferdig? flir Etter Bolga gikk kursen rett sørover, mot Rødøy. I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg til ankerplassene helt nordøst på øya, rett utafor de langgrunne sandidyllene. Men etter anbefalinger fra cabincruiseren fra Bodø gikk jeg med på å teste ut "et fantastisk nytt sted" sørvest på øya, Klokkergården gjestgiveri. Jeg rulla ut genoaen utafor moloen på Bolga, kjørte maks høyde og marsja drøye fem knop på forseilet mens jeg la vegen gjennom resten av Meløyvær og Svinvær, før jeg passerte Hårvær og runda inn bak Bukkøya og inn i Selvågen - med kurs rett mot anlegget som ligger innerst i Fuglesang. 
Og de hadde rett, Bodøfolkan. Klokkergården er fantastisk. Ikke bare holder flytebryggene en standard du bare kan drømme om - med alle fasiliteter, inklusive strøm, vann, benker osv. - Men også alt rundt lyser av kvalitet. Den gamle skolen som er satt i perfekt stand som service- og spisested, oversikt over aktiveter og tilrettelegging av turopplegg og badestrender, badestamper osv. Til krampa tar deg. Her har du alt! Omsatt i virkelighet av Malin, ei entusiastisk ungjente med en drøm - godt støtta av familie og venner. Du kan bli knesvak av
Det ble en sosial kveld i båthavna. Først en runde med hele historia rundt redningsskøyta Christiania - snart på veg til Karibien - som blant annet har hatt et opphold på 500 meters dyp i Nordsjøen. Men også folkan på Petrell fra Sandnessjøen hadde masse å berette - over ditto vinkartonger. Klokka var tre før jeg omsider klarte å karre meg over i Ariel igjen. De er nå djævelsk sosiale, båtfolket! Fremdeles henger skodda langt ned over fjellsidene. Men vi håper i det minste - om en oppgløtt imorra. Så rockekonsert-besøket på Træna denne helga ble definitivt skrinlagt. Ingen grunn til å stresse utover dit - uten billett - når ikke engang været er i godhjørnet. Tar heller runden i øyriket der ute når det går an å se noe igjen. Siden mye av gleden ved å padle Yttersia av Træna er nettopp å kunne se - blant anna majestetiske vegger som stuper rett i havet. 
Istedet fikk jeg skippern på Petrell ombord, og han peka ut en del av favorittplassene deres på plotteren. Jeg noterte flittig - og katalogiserte lista under "Kjekt å ha"... smil - Dermed kasta vi loss og fór sørover begge to. Jeg tok det litt mer bedagelig - og slang opp genoaen så snart han ble så rom at jeg kunne kjøre maks høyde. Men mye av dagen lå vinden - 10-15 knop - midt i vindøyet. Men det rulla og gikk opp i 5-6 knop i flækkan - og jeg var i transport-modus.
På grunn av tåka hadde jeg egentlig tenkt meg helt ned til Sandnessjøen i løpet av dagen - skulle få gjort unna litt av strekninga så jeg kunne posisjonere meg i "bånn" av ruta i løpet av et par dager med halvbra/dårlig vær (han er meldt sørvest kuling og regn imorra) - for så å jobbe meg sakte oppover igjen når han dro til med penvær. (Hvis) Snirkla meg derfor sørover mellom øyrikene - blant anna det trange sundet mellom Lurøy og Stigen - og passerte polarsirkelen med stil - for seil. Men da jeg slapp østsida av Tomma var han imidlertid litt oppgløtt i tåka - samtidig som jeg så at jeg ville få han midt i mot (= motorgange only) til jeg var framme i gjestehavna. Dro derfor hardt styrbord og fortsatte vestover langs sørsida av Tomma til en av plassene på Petrell-lista, Store Hjartøy, på sørvestsida. 
Og ganske rett: Det var en lekker plass! Fra sør entrer du et trangt sund - omgitt av rosa og spennende fjellformasjoner - mellom Store og Lille Hjartøy. Hold deg midt i sundet eller til styrbord, siden det er ganske så grunt her. Før første tangklasene midt i sundet er det ei lomme med 5-6 meters dybde - med perfekt sandbunn for Bruce'n. Her ligger du som en konge. Og omgivelsene er frodige og gjestmilde. Skikkelig liten idyll! Noe også Nesna båtforening har oppdaga. De har lagt ut ei lita flytebrygge og
Satte Folbot'en på vannet og padla meg en runde rundt Store Hjartøy. Variert, spennende geologisk - og med et par perfekte kajakkstrender. Den beste sørvest - ei lita idyll med flott utsikt, perfekt sand og enda perfektere teltslette. Men litt utsatt for sør- og vestavær. Alternativt kan
Det ble middagsmekking og en ankerøl i cockpit etter turen - mens skydekket gradvis sprakk opp. Og akkurat nå er det faktisk store flekker med blå himmel. Kanskje en underbuksedag i morra - før regnværet kommer? Krysser fingre - og finleser kartet. Kveldens musikalske meny: Blant anna Sinéad O'Connors' Sean-Nós Nua. Men jeg var godt forberedt og hyra - og båten var for en gangs skyld også skikkelig rydda. Det var lite som havna på dørken til tross for at det ruska godt innimellom. Jeg er litt plaga med lekkasjer though. Men det meste kommer fra babord vindu - som har blitt mekka med x-antall ganger nå. En ny lekkasje ble imidlertid lokalisert og tetta. En hull etter ei løpehjulsrekke som ble bytta ut av en tidligere eier, og som var tetta med sikaflex - høyst overflatisk. Og med tida hadde det begynt å lekke mye. Det blir handling i morra, tettemiddel-lageret er tomt.. smil 
Jeg forsatte taktikken fra tidligere seildager: Droppa storseilet og kjørte med full genoa. Uten problemer - til tross for 15-28 knop over dekk og en del fallvind-helvete. Det virker som Ariel nekter å bli trødd ned - og faller heller ikke katastrofalt av maks høyde, sjøl om ikke storseilet er med på å døtte henne opp. Kanskje ikke helt vinkelrett på foregående kurs, men i hvert fall drøyt 70 grader. Hvilket holder - stort sett. I alle fall er det veldig behagelig å bare ha rulla å forholde seg til når det blir heftig... smil - Måtte gjøre et par slag i løpet av dagen for å bygge høyde - men det var alt. Og Jeg holdt for eksempel samme fart og større høyde enn en trettifoting som seilte innafor meg med 3-er og to rev i storseilet. 
En god del båttrafikk, både hurtigbåter, cruisebåter, ferger og x-antall cabincruisere og seilbåter på veg nord- eller sørover. Og moderat til dårlig sikt. Rett før jeg entra gjestehavna i Sandnessjøen hadde han omtrent grodd igjen med regnvær som minna mistenkelig om Lofoten. Du vet: Den typen som regner fra alle kanter samtidig. Holder du ut hånda, blir den like våt på undersida som på oversida. Men jeg fikk meg kongeplass på flytebrygga, rett foran baugen på en diger Son-båt på nordnorge-ferie. Og nå rusler og går alt av el-leamik. - Max. 500 Watt per båt sto det på plakaten, men jeg tror at jeg ligger litt over - i hvert fall en time eller to. Her gjelder det å få ting på stell igjen etter en våt dag på havet. Så vifteovnen, laderen og tørkeren går for fullt. Det sildrer muntert der borte - i fuktigheta som
Så - ingen grunn til å klage! Artig seilas, mye vær - og vakker avslutning med nykokt kaffe, eplekake og stadig tørrere t-skjorte. Jeg venter bare på litt oppholdsvær, så blir det dusj og kanskje en sightseeing-runde etterpå. Sandnessjøen båtforrening har et flott servicebygg med alt gjestene måtte trenge - inklusive bibliotek og tv-stue. Livet er slett ikke verst!
|
Forrige uke 
og varm og omsluttanes - sjøl tidlig på morran. Derfor - som hele siste uke: Rett i trusa - og opp i cockpit for å sette på kaffen.
være velholdt og gjennom- og innarbeida. Fra bygninger og selskapslokaler - til badestamp. Til
og med utsmykningen var på plass nede ved naustene. Sånn sett et eksempel til etterfølgelse - for dem som i framtida skal leie gamle fyranlegg fra Kystverket.
avkjølende å komme ut på "balkongen" for å beundre utsikt og linser. Som forøvrig har leda meg på rett veg mang en gang. 
kajakkfolket! Og gjorde deretter strandhogg i 
jeg et lite gjensyn med go'stranda fra ifjor. Like kritthvit og vakker som alltid.
De hadde kapitulert fullstendig for sommervarmen - og var tilbake i været kvelden før. Jeg var hjertelig velkommen.
padlere på langtur i sjølbygde strip-kajakker. Det ble tid til litt utveksling av både erfaringer og paradisstrender (de var på veg videre nordover) - før jeg returnerte til badeenglene.
fastboende og x-antall hyttefolk sondrer til øyriket, virker det ikke som byråkratene i kommunen mener Fleinvær er liv laga. Men mer egna for en langsom nedbygging. For hva skal du gjøre når lokalbåten har så få anløp at for eksempel en flyreise sørover kan innebære overnatting i Bodø både på inn- og utreise? Nok praktiske problemer - og folk gir opp til slutt...
For en gangs skyld litt vind fra morran - og det fra uventa hold: Sørvest. Men himmelen var like ensfarga blå da jeg rulla ut av posen ved halv ni tida. Og starta dagen med en pc-økt på kontoret - virus- og spyware-sjekk. Etter hvert våkna også hovedhuset til liv, og smått om senn - etter sein frokost i solveggen (23 grader i skyggen ved kjøkkenvinduet) - begynte vi å bevege oss innover mot butikken på 
vennelunsj under parasollen. Og omvisning i nye utstillings- og produksjonslokaler. Om det smakte? Gjett - en gang....
uer i langpanne var en realitet - med potet- og agurksalat til. Nok en høydare av
en middag - langt over restaurant-standard. Hvor i himmelens navn skal dette ende? I morra bare må jeg komme meg videre... smil
men vinden var varieranes og utstabil. Periodevis døde den helt ut. Derfor surra og gikk Volvo Pentaen "i bånn" hele tida og bidro med et utgangspukt på en tre-fire knop.
spennende geologi å bidra med. Fjellan er en ting, den merkelige, nesten vertikale sanddyna i fjellveggen på nordsida en annen.
meg nå bare en bås førr anledninga og tok en lyntur over eidet til hovedstranda. Men ble ikke lenge - i fall andelseieren skulle dukke opp. I det hele tatt virker det som folk her synes at det er trafikk nok om sommeren...?
jeg tok hull på hjembaksten som Laksebaronen hadde sendt med. Akkompagnert av Susanne Lundengs Lang dag fra hennes siste, Forunderlige ferd. Hvilket absolutt er dekkanes for dette årets sommerstreif - og stemninga under dekk akkurat nå... smil.
For øvrig nok et flatt, nesten vegetasjonsløst vær med landstigningsforbud i hekketida. I tillegg var øyene merka på gamlemåten med kors på alle topper. Så her har nok gjestfriheten rådd i mange tiår... Hytta sto der ubebodd og ensom.
Men gjestehavna var et helt nytt bekjentskap - og et veldig hyggelig et. Førsteklasses pirer, godt tilrettelagt - og billig. Så nå har jeg kjøpt inn gummimakk og søkke så jeg får satt opp juksa igjen - og absolutt alt av strømgreier står på lading. Det peip stygt igår kveld da jeg skulle se på Kveldsnytt - forbruksbatteriet begynte å nærme seg bånn... Men det varer ikke lenge nå før det er fylt opp og happy igjen.
mindre. Men - klart: Det koster. Noe du ikke har problemer med så lenge resultatet - og det som tilbys - er så bra.
Meteorologen varsla litt sol nå på morran i fylket - med muligheter for litt regn i Lofoten utpå ettermiddagen. Men utafor lå fremdeles tåka tjukk. God sikt
på havet, men alle toppene rundt var svøpt i bomull over et par hundre meter. Det så ikke ut til at det kom til å bli noen solgløtt denne dagen heller.
ei gangbro et par hundre meter inn i sundet på østsida. Nå lå det - nettopp - to Nesna-båter der på helgetur. Bålrøyk, de voksne i matlaginga - og ungdommer på raid lettbåtene. Hjemmekjent...
du stikke deg inn i den første bukta du kommer til etter runding på veg østover igjen. Der ligger det ei godt beskytta, frodig strand til bruk på uværsdager.
trekkes ut av båt og klær - og skipper. Ikke fritt for at goretexen måtte gi tapt i løpet av seilasen - og da er det godt å få tørka alt og alle.