Det ble frokost i bare underbuksa i cockpit - det har gått noen dager siden sist. For nå er varmen tilbake - definitivt. Fullstendig havblikk og silkehav fra morran - som etter hvert økte på til en nordlig bris. Med andre ord: Fin ly bak spryhooden hele dagen på veg nordover. Det ble først bruk for klær igjen på
jeg dro opp ankeret ved titida, runda nesset - og fortsatte så videre nordover gjennom øyriket - for motor. Siden det lille som var av vind kom rett imot. Jeg
Jeg fortsatte vestover langs nordsida av Vandved - og ble passert av hurtigbåten et par ganger underveis. Navlestrengen til småsamfunnene her ute. Han kom tom i retur noen minutter etter at dette bildet ble tatt, så noen på Vandved har
Jeg kryssa deretter videre over til Åsvær. Nok et av disse avberra, paddeflate nordlandsværran. Snirkla meg saaakte mellom grønne holmer og skjær på veg nordover, mens jeg nøt sommervarmen til fulle. Og
Vel ute i Åsværfjorden fikk jeg endelig litt seilvind. Ca. 15 knop nordlig - så jeg rulla ut genoaen og kryssa meg opp til Lovund. God båtfart hele vegen, 4,5 - 6,5 knop - og lange, flotte legg med førsteklasses seiling. Slo bare tre ganger på hele overfarten. Men - som sagt - han ble kald i vinden, så jeg måtte ty til en genser et stykke ut i førstelegget... En blir fort bortskjemt! Nå har det liksom alltid vært penvær - og det bare etter noen timer med sorten... 
Seilte helt inn til siste staken før moloen, men der ble jeg ligganes å lure... For her hadde det skjedd forandringer siden sist jeg var padlanes forbi: Flere nye moloer på sørsida av den gamle og stakeskauen virka mer forvirranes enn noen gang... - Så det endte med at jeg bare slapp meg innafor - til kjent farvann - slik at jeg kunne rekognosere i ro og mak. På flytebrygga innerst inne ved bruket - forbi fergekaia - fikk jeg hjelp av en hyggelig trønder i en Bavaria som forhalte så jeg kunne smette på innsida av han. Og her ligger jeg som en konge! Skjønt - så mye tid til å nyte det har det ikke blitt... ennå. 
Da jeg hadde festa tampene, kom Folbot'en på vannet. For nuh skulle det inspiseres! Padla nordover, passerte tettbebyggelsen, runda noen bukter og trange sund - til jeg var framme ved fellesstranda for noen år sida. Mye brukt som badestrand på dagtid, men usjenert og behagelig på kveldstid. Så også idag. Ei lita jente med badering, et par voksne som fulgte med. Det var alt. 
Det ble fotosafari på vegen tilbake til båten. Mange turistbrosjyre-motiv: Rødmalte brygger i lav kveldssol, vakre båter. Jeg gjorde meg naturligvis et slag forbi hotellet for å se på alle de som lå på
Men jeg begynte å bli middagssulten, så jeg seig videre forbi Kystkultursenteret. Hilste bare så vidt på Christiania - den forhenværende redningsskøyta jeg traff på Rødøy. Nå hadde brødrene bytta - han som skal videre til Karibia om noen uker har dratt sørover igjen - og denne broren får ansvaret for å seile henne ned til vestlandet. De to gutan som utgjorde sommerarbeidsstokken på Arctic Styro hadde i utgangspunktet mer enn nok å gjøre. Men verkstedet kunne jeg få låne! Så jeg skramla rundt, fant noe syrefast, banka, bøyde og borra - og så smatt en av dem innom og sveisa på den gamle tappen. Resultatet ble strålanes. Og testen over til Træna litt seinere viste at jeg nå er kvitt nord-problemet all together: Autopiloten sto som ei påle - uansett kurs. Og skipperen var i perlehumør! 
Ikke minst fordi resten av morran hadde vært svært så sosial og trivelig. Mens jeg venta på at butikken skulle åpne, tok jeg meg en tur bort til nyhotellet og ble traktert med kaffe avec hos Skjærvøyværingen. Som har vært innom mange av de samme plassene som meg i sommer - og som hadde enda flere godsaker på lista - plasser som også jeg har blitt tipsa om via Sandnessjøværingen fra Rødøy. Men med ganske forskjellig "tilnærming". Han hadde for eksempel fått tips om en kamskjellplass (praktisk med dykkerutstyr) mens jeg var blitt anbefalt samme plassen fordi den hadde en liten, intim sandstrand og var godt egna for seilbåter på svai. Så nå skal vi møtes over skjellene. Jeg skulle gjøre meg en tur opp til Træna først - mens han seig mot Sleneset. Så mobiles vi i løpet av dagen/morradagen for å få samkjørt oss derfra. 
Det tar tid å være sosial. Vel tilbake på flytebrygga var jeg plutselig helt aleine. Og før jeg hadde fått liv i den splitter nye dieselpumpa bak nymoloen (nok en gang ved hjelp av Styro-engelen min) og hadde fått fylt opp alle kannene,
Men fra nå av gikk det fort: Jeg satte genoaen ganske kjapt utafor moloen og gjorde meg først et legg østover - før jeg slo og sløra tvers igjennom øyriket nord av Lovund - for deretter å kjøre maks høyde mot Træna. Det gikk strålanes i småskvalp - som etter hvert ble til litt mer sjø da jeg nærma meg land igjen. Opp mot 15 knops vind, 5-6 knops båtfart - som økte på til 6,5 - 7,5 da jeg falt av og lensa ned mot den sørligste innseilingsløkta. 
Noen få minutter for motor avslutningsvis - før jeg runda inn i buktene sør for sentrum og fant meg plass på en splitter ny betongkai. Høg standard! Rett nedafor kontorene til Teknisk etat i Træna kommune. Alt på stell, naturligvis: Strøm, vann, dusj og toilett. Det ble en veldig sosial ettermiddag. Trondheimsbåten fra Lovund var kommet før meg og lå allerede fortøyd, og nå ble jeg påspandert ankerdram avec. Det ble masse sjabbing i cockpit på Bavariaen, mens vi beundra - og kommenterte - en jevn strøm av seilere på veg inn. Alt fra en nedsarva utleie-Bavaria - via en mastrodont av en Nauticat-kopi fra Oslo - og nok en Contrast 33 - eid av en av fronterne i Contrast-klubben i Norge. (Verden er ikke stor!) Og sånn går no dagan... smil 
Da det ble handle- og middagstid, gikk vi hvert til vårt. Jeg heiv Folbot'en på havet og kledde på meg padlebunaden. Og så ble det full runde (og vel så... Bomma på hjemturen og holdt på å starte på en ny rundtur før jeg oppdaga fadesen. Det ble med en ekstra runde rundt Rensøya...) rundt Trænstaven. En god del motvind - bare å krumme ryggen og kjøre på. Med ditto fallvinder på vestsida. Iblanda litt tungsjø, reflekser og strømsjø. I det hele tatt: Interessant. Dessverre forsvant sola bak skyene, så de rosa foto-orgasmene må stå over til neste besøk. Men ellers var det bærre lækkert! Kajakken oppførte
Så nå nyter jeg en velfortjent pils mens alt henger til tørk - og vifteovnen gjør (dvs. gjorde - nå gikk strømmen på kaia, vi har vel brukt mer enn anlegget klarer av...) jobben med dårelokkene... Det blir stadig vanskeligere å nå opp på sommerens "ti på topp"-liste, men denne dagen har i hvert fall klart det... smil 
Ingen cockpit-frokost i dag. Han var kald i vinden. Nord til nordøst, en god del av sorten, sjøl om han bare blåste 10 knop inne ved gjestebrygga. Jeg fikk imidlertid snart stifte bekjentskap med fullversjonen - for jeg hadde avtale med Skjærvøyværingen på Sleneset, og var ganske snart klar til avgang. Kjapp avskjed med resten av kaia - før jeg kasta tampene og ség østover ut moloåpningen og videre gjennom den kjappeste leia - og ut i storhavet. Jeg rulla ut hele genoaen - siden jeg fikk han på en skarp slør fra starten. Og da fikk jeg se hva han var god for - nordavinden. De 10 knopene inne i båthavna var plutselig blitt til 25 her ute, og han trødde båten godt ned før jeg fikk sluppet ut litt trøkk og justert kursen. Det ble maks høyde til jeg var utafor de siste grunnene og stakene, og periodevis ble det mye våt båt og høy cowboy-faktor. Det var en lettelse endelig å
Det ble heftig nok. Vinden holdt seg mellom 20 og 28 knop i lange perioder, og båtfarten lå konstant mellom seks og sju - mens vi rei skumhvite bølger. Som økte på både i høyde og intensitet etter hvert som vi slapp land. Men det var rimelig tørt allikevel, for det gikk såpass på skeiva at mye vått skrog knuste det som kom av skalp og sendte det rett opp. Før det rakk å treffe cockpit var vi allerede forbi. Med andre ord: Eksemplarisk gange. Ariel spratt fra bølge til bølge med eleganse og smidighet. Og det gikk fort! 
Så får det heller være at jeg rota meg inn i gal bukt de siste par nautiske og måtte gå mot kulingen for motor før jeg kunne runde Bukkholmen og falle av igjen mot Sleneset. Og at jeg trøbla litt i fortsettelsen også - og måtte ty til mobiltelefonen for i det hele tatt å finne gjestehavna - og riktig lei inn. Dette var uansett en flott dagsetappe med skikkelig seiling! Sånt lika vi. Og tidsestimatet jeg sendte på SMS da jeg starta var også høvelig nøyaktig. Jeg bomma med 4 minutter på et 2,5 timers legg. Og dermed var det duka for et opphold på Sleneset gjestebrygge. Et eksemplarisk anlegg hespa ihop av ihuga entusiaster. De hadde i utgangspunktet kjøpt et konkurs
Skjervøyværingen tok i mot på kaia og festa tampene - og deretter benka vi oss i ly for vinden med kaffe avec. Men han var bra sur, så det ble helt marginalt med med bar hud ut over ettermiddagen. Før vi gjorde oss et slag innover øya - og rakk Joker-butikken med et nødskrik - på overtid. Men de er greie sånn, Sleneset-folket. Døra ble åpna igjen, og vi fikk oss både rundstykker og is. Måtte flire litt også, for jeg hadde plutselig havna på gamle trakter. Vi har faktisk tatt lunsjpausen på en av fellesturene under butikken og Fjærkaféen. På en våt og trasig dag med mye motvind og tung padling. Jeg husker godt hvordan jeg frøs mellom kaistolpene.... 
I utgangspunktet hadde vi jo tenkt å dra videre over til Tomma i dag, men han økte på med vind, samtidig som værmeldiga framover - faktisk til over helga - melder om mer av samme sorten. Kuling fra nordøst. - Jeg så imidlertid at de hadde moderert varselet noe på Dagsrevyen i kveld: Nå lød det på nord til nordøst, 10 m/sek og en god del sol. Vi får se imorra. 
Dermed fikk vi plutselig tid nok - og god anledning til trimtur. Vi tok litt mat før vi satte kajakkene på vannet og padla rundt Buøy. Starta med den trange østleia - og fortsatte sørover gjennom øyriket. Drøye to mil - hvorav halvparten med mye medvind - og resten med en god frisk bris til liten kuling rett imot. Som løste seg greit ved å koble inn automatgear og tankeflukt. Og - viktig: Nå hadde vi gjort oss fortjent til middag! Kvelden ble toppa med lammekoteletter og gresk salat, supplert med et par pils. Og dermed var i hvert fall jeg mer enn sengeklar... Ny dag imorra, nye muligheter. God natt! 
Frokost i cockpit - igjen - ved halvtitida. Og deretter tok vi løs for å bevege oss i retning av kamskjellplassene på Tomma - vridd ut av intetanende lokale fiskere. Sånn er det skjellfolk i mellom. Nesten som kantarell-folket. Det gjelder å snike inn et uskyldig, blåøyd og undranes spørsmål mens garden er nede... smil Jeg gikk først, mens Skjærvøyværingen drøyde'n og tok seg av oppvask og sosiale forpliktelser i båthavna. - Rulla ut genoaen da jeg hadde kommet meg ut kortleia - og sløra med 3-4 knops fart i retning av nordspissen av Tomma. 
Men før jeg kom så langt spotta jeg hvit sand. Og dermed var det duka for et besøk i paradis. I den grad det finnes. Sandvær dukka opp på styrbord side, en del av Kvitvær I alle fall bærer det navnet med rette, for her var det bare kritthvite
Vi så ikke Adam og Eva, men det var sikkert fordi de hadde gjemt seg. For dette var virkelig paradis! Visse vernebegrensninger, for de vanlige skiltene var der, men uten underskilt type "landstigningsforbud". Skal
Vi padla hele øya rundt, og konstaterte at det var tett mellom sandidyllene. Uansett vær og vindretning vil du finne et brukbart alternativ her! Et sjeldent tilbud langt til havs. Da vi hadde fått sugd intrykk nok, dro vi opp ankerne og fortsatte østover mot Tomma. Skjærvøyværingen først. Og før jeg hadde rukket ned til den anbefalte ankringsplassen hadde han funnet en
Deretter fór vi litt sørover, rundt neste bukt - til vika vi var blitt anbefalt av Sandnessjøværingen. Og ganske riktig: Nok en visitt i paradis! God sandbunn rett utafor en paradisisk strand - til overmål okkupert av et par kajakkpadlere - sekunder før vi hadde klart å komme dem i forkjøpet. 
Jeg sjøsatte Folbot'en og padla inn - for å oppdage at det - som så mange ganger før - var kjenninger! Norge er et veldig lite land, det er vel slått fast en gang for alle... Så vi ble påspandert fjærepils, mens jeg gjorde unna den sedvanlige fotosafarien. Og resten av kvelden ble en gedigen sosial happening. Skjærøyværingen og jeg tjuvstarta - med å gjøre istand en stor kamskjellgryte avec. Etter først å ha renska x-antall skjell, verdt en formue. Rått overslag - basert på stykkpris fra fisker til leverandør - beløp seg til en drøy tusenlapp og vel så... Var det noen som klaga på nordnorsk båtliv? 
En av gutan var ute på feltet i mellomtida og prøvde å fangste sitt bidrag til felles-middagen. Men det var lite respons å hente hos Nord-Troms' store sønn. Som blant
Gjestene kom padlanes ut da matgongongen lød, og bak båten til Skjervøyværingen hopa det seg snart opp med kajakker - som hester utafor en støvvarm saloon
En lang kveld ble tidlig morra før strømmen av anekdoter avtok, og vi kunne begynne å tenke på retretten. Noen til seilbåt, andre til telt i fjæra. Og alle overlevde overgangen fra elevert sosialisering under dekk til ustø kajakk. Nok en innertier av den dag, til tross for at den hadde vært litt overskya og grå. Sol? Kanskje imorra? De to padlerne har i hvert fall tenkt seg til Lovund - og vi avslutta kvelden med å kikke litt på kartet og planlegge turmål og alternativer. Hva vi gjør imorra? Vel, time will show. Vi venter jo på kulingen, og ellers er det nok av lekre plasser lenger nordover.. En god natt på øret trigger nok inspirasjonen! 
Vi tok bare en kort-kort pause halvveis, i sundet mellom Sjonøy og Onøy - før vi bestemte oss for å runde inn på nordsida av Onøy og sjekke den nye gjestehavna der. Skjervøyværingen marsja rett nord, mens jeg måtte gjøre meg et slag litt mer nordvest og ut i havet først for å hente høyde nok for å kunne lense inn sundet i kjølvannet til ferga. 
Genoaen ble rulla inn noen meter fra første steinen i moloen - og deretter ble jeg guida på plass i en ledig bås på piren til Lurøy båtforening. Skjærvøyværingen hadde vært lenge nok på land til å ha prata med lederen i foreninga og fått oversikt over hvilke båter som var borte. God service! Og et fantastisk flott
Sjølve gjestekaia var imidlertid ikke helt topp. Den ligger rett innafor moloåpningen, og nordavinden og ferga fikk den til å danse unødvendig mye. Her må det nok gjøres en jobb for å få alt på stell. Men bevares: Hele anlegget bærer preg av å være blodferskt - det ble åpnet 11. juni 2005 - så de har mer enn tid nok til å justere og tilpasse. Starten er i alle fall formidabel. Halvannen kilometer til butikken er god trim. Og på vegen passerte vi bruket hvor vi overnatta (på et møterom?) en kald og våt natt under en
Det har blitt mye kaffe idag - og middagen er på det nærmeste ferdig, sjøl om vi dekker bordet først seinere ikveld. Det er så greit å gjøre brasinga oppe i cockpit, siden det er dårligere med avtrekk i pantry... Og frisk luft er god kur for slitne karer. 
Nærmere midnatt: Joda, tida flyr... Det ble ikke middag på oss før ti i kveld heller. Kjøttkaker i brun saus avec - det gikk med store mengder etter at vi hadde trimma bort litt kalorier på en tur halve Onøya rundt. De (kommunen?) har laga en turløype som går innom en del idyller samt ei hule, Jonhøla
I utgangspunktet skulle vi bare besøke hula, men litt dårlig navigering gjorde at vi endte opp med avansert sjøklippeklatring rundt to bukter - før vi omsider traff "den brede vei" og kunne kalle oss fullblods turister. Skjønt - da vi hadde vært inne og kikka på hula og minneplata, tok vi strake vegen opp
Men - også anna spinoff - ut over trimmen: Et par flotte kajakkstrender på sørvestsida av Onøy - den første ganske stor, med perfekt teltslette og nærmeste hytte langt fandenivolds inni skauen - og den andre en mer "kultivert" variant med diverse benker og bålringer, tett på turiststien. Men utenom dagtid er de begge førsteklasses alternativer for dem som ankommer fra sjøsida i noe om flyter lett og ikke stikker dypt. Et overnattingstips til neste sommertur kanskje? Så - seiling og trim - det må vel sies å være en brukbar dag? Han bryska seg - nordavinden. Flekka inn moloåpninga som fallvindene på nordsida av Sandøya hjemme. Det ble tidlig klart at jeg neppe kom til å ha mye duk oppe - om noe. Men jeg fant ut at hvis jeg starta med et slag nordvestover, ville jeg kunne kile meg inn gjennom øyriket mellom Kvarøy og Hestmandøy -
Som tenkt - så gjort. Jeg rulla ut noe tilsvarende en treer og kjørte maks høyde - med kurs rett mot Myken. I starten var han en del vind, men ganske så flat. Men etter hvert som han peaka 30 knop over dekk ble det ganske svingstang ombord. Skuta marsja på 5-6 knop men det skrangla godt i økende bølgehøyde og strømsjø. Det var en lettelse å slå på topp
Måtte tyne masse høyde for å komme igjennom Andklakken - men det gikk, og neste slag ble i fjærsteinan nordvest av Tonnesfjellet. En siste sleiv innom østsida av Hestmandøy
Uansett: Hyggelig gjensyn. Butikken var stengt, men til gjengjeld ble det lang prat med folkan. Som la ut de første to pirene til et framtidig småbåtanlegg for bare et par måneder sida. Borte var det gamle råttkaia rett nord for slakteriet som lå der sist jeg var innom - for fire-fem år sida. Istedet var hadde de fått på plass en lang betongkai - og en nordgående pir med plastrør-fundament og tredekke. Langt nær ferdig, blant anna
Jeg hadde nå fått lufta meg nok for en dag, så vi bestemte oss for at det ble med dette. Etter litt smårydding under dekk og tømming av kajakken som hadde fått noen skikkelige fulltreffere underveis - var jeg fit for fight igjen. 
Og vi lå nå som konger. På nordsida av betongkaia, trøkka inntil av kulingen som aksellererte hvittoppa ned sundet. Men avkledd, med kaffe og fyrstekake - i ly av veggen til Skjerøyværingen og ute av trekken - var det full sommer. Ikke mye å klage over. Det ble en spasertur halve øya rundt før middag - mens vi studerte fraflytting i praksis. Etterfulgt av ankerpils og andre kjøttkake-bordsetting. Og dermed var øyelokkan blytunge. Naboen tok seg en lur - og jeg kikka gjennom dagens fotofangst - og rista litt med nordavinden. Men vi lå godt ved nykaia. Dette blir nok en fredelig natt, tross vinden. 
Men gråværet holdt seg ikke lenge. Bare til jeg hadde fått meg en tidlig padletur rundt holmene vest for Selsøyvik og funnet igjen teltplassen og stranda fra en fellestur - i 2001? Og hilst på hurtigruta som trafikkerer det smale sundet
Vi skal være glade for at vi var tidlig ute - og ikke skulle mer enn et fåtall nautiske idag. For da vi kom fram til Klokkergården, var det allerede fullt på pirene. Så det ble to i bredden - og etter at vi
Ellers var det også kjenninger på kaia: Sandnessjøværingen, "vaktmesteren" var tilbake - skulle nesten tro at han hadde vært her de fjorten dagene som hadde gått siden jeg så han sist... hadde jeg ikke visst bedre. Og naboen i
Men vi rant ganske kjapt over av innestengt energi, Skjærvøyværingen og jeg. Så det ble rett i fjellskoan og strake vegen opp mot Rødøyløven på 440 meter. Flott, oppmerka sti helt opp, masse folk i vandringa - men vi fresa nå rett til topps, tok en masse bilder, beundra en fantastisk utsikt og kjente på suget. Før vi signerte i toppboka og småjogga ned igjen. For det var langt ifra slutt på friluftslivet. Etter en kjapp lunsj gjorde vi klar kajakkene og bevega oss nordvest. Padletur rundt hele Rødøy (drøye
Den første ligger rett ved den indre leia forbi vestsida av øya. Ei lita perle av ei strand, intim og ganske beskytta. I motsetning til storstrendene
Etter en steinete vestside er sandidyllene på nordsida av Rødøy en befrielse. På full flo kommer du deg inn over grunne sandbanker, på halvflødd eller mindre må du helt rundt til midt på nordsida for å komme inn i disse buktene. Men gevinsten er bra: Flere nydelige strender på rekke og
Nordøst finner du også den beste ankringsplassen. Godt beskytta for alt av vestlig vær, mens nord/nordøsten slår ned og igjennom. Det ligger en bunnkjetting markert med en plastkanne i ei lita, vestlig arm av ankringsbukta,
Vi kom oss rundt i løpet av noen timer, og desto flere landinger for å kjenne på varm sand og lyng - og ta en masse bilder. Blant anna av ei av de gamle hurtigrutene som seiler her ute om sommerne. Vel tilbake på Klokkergård-kaia mekka Skjevøyværingen gryterett avec, pilsen fikk bein og gå på - og dermed var det full utflating resten av kvelden. Det tar på å være aktiv! Men nok en fullbrakt dag. Og uke.
|
Forrige uke 
Bare innledningsvis: Det siste bildet tatt seint i går kveld - Dønnamannen i lav kveldssol mot et (nesten) blått bakteppe. Både fordi det var så himla vakkert - og fordi det innleda ei ny periode med nydelig vær. Min tredje - så langt - denne sommeren.... smil
ettermiddagen - da Åsværfjorden skulle krysses.
kryssa over til 
fått seg ny traktor...
kunne konstatere - nok en gang - at plotteren konsekvent lå 10-20 meter lenger nord enn virkeligheta. Til slutt var jeg ute av været og kunne runde 
gjestebryggene der. Og den aller første jeg traff på var - naturligvis - Skjervøyværingen (fra Lødingen). Som akkurat var kommet tilbake fra en tur Lovund rundt i sin hendige reisekajakk. Det ble et svært hyggelig gjensyn - og han hadde heller ikke mye å klage over hva gjalt sommeren så langt... flir. To førrbipasseranes padledamer (den
ene blodfersk) ble også med på bildet.
Nok en dag i paradis - både vær- og seilmessig. Det ble grytidlig start (til ferie å være) - var i underbuksa før sju, og første kaffekoppen forsvant med Nordlandssendinga. Deretter ble det mekking dø lux... I dag var det autopiloten som skulle til pers - etter at den har blitt mer og mer slarkete i
løpet av ferien. I tillegg til at den periodevis har oppført seg som en spastiker, ble "det umulige" området stadig større for hver dag. I tillegg til det vanlige nordlig kurs-problemet som de fleste autopilotene sliter med, var det til slutt umulig å bruke automatikken i området 310 - 40 grader. Hvilket er djævelsk mye når jeg i prinsippet er kontinuerlig på veg nordover... 
var klokka blitt nærmere ett.
seg som en drøm i skvalpet: Fløyt oppå som en dupp, var myk og føylig i sjøene - og pæise stabil. Har aldri følt meg tryggere i rotsjø... Og i tillegg er det bra toppfart på vidunderet også. Jeg er søkkimponert...
kunne legge kursen mer sørlig - mot Bukkholmen fyr - og slippe ut enda mer trøkk av seilene mens jeg gikk fra kryss til slør. Autopiloten gjorde jobben - mens jeg konsa på kaffekoppen.
oppdrettsanlegg, og hadde supplert med utliggere, elektrisk anlegg og vann. Egen løkt og platt med benker hadde de også fått til - i tillegg til at en av ildsjelene hadde innreda et naust han "bare hadde ståanes og ikke brukte til noe" som båtforeninga bruker til søndagskafeer. Med andre ord: Alt på stell! Og billig. En plass som kan anbefales på det varmeste.
paradisstrender og blomsterenger. Jeg dro rorkulten hardt styrbord, heiv ut jern - og fikk Skjærvøys håpefulle til å gjøre det samme. Han kom tuslanes etter noen minutter seinere - og så hev vi kajakkene på havet og begynte utforskinga.
sjekke nøyere hvilke regler som gjelder når jeg kommer hjem. Uansett: Vi nøt av sand, ankeldyp mose og parfymert blomsterduft - og digitalkameraet oppførte seg som en mitraljøse.
sandbukt litt lenger nord som han ville utforske. Vi ankra opp og bytta litt båter - slik at jeg kunne være ombord hos han og holde sikkerhetssnora mens han foretok et dykk på 10-15 meter for å hente opp dagens middag. Kamskjell sto på menyen - og etter tjue minutter var han oppe igjen med nettet fullt. Fullklaff!
anna har rodd fisket på Finnmarka flere somre og fylt opp ungdomskvotene til de to sønnene. Foruten at han har tilgang til alle de råvarene som hjertet - og magen - måtte begjære, både over og under vann... Men et flott skrytebilde av den stolte Jegeren ble det! Som er på veg til helt andre jaktmarker under årets Arctic Sea Kayak Race på Skipnes... Sæi nåw mååår. Jeg har vært innpå tanken... Men det ble med det.
i midtvesten. Nå hadde vi verken støv eller varme nok til å kalle oss cowboyer - men stemninga var det ingen ting å si på.
Og de nyankomne bidro med i stort monn med - ut over utmerket humør - både førsteklasses vin og whiskey.
anlegg, med alt av fasiliteter - til en rimelig penge. 70,- for kaileie og strøm, og i tillegg hadde de stort, fint servicehus med kjøkken og oppholdsrom, vaskemaskin og dusj. Den siste skal testes imorra tidlig - you bet!
fellestur for noen år sida. Jeg tror det var den samme dagen som vi satt under butikken på Sleneset og hakka tenner? Uansett: Helt forskjellige virkeligheter. Mens kajakklivet kan være vått og kaldt i perioder er seilbåtliv i havn reinspikka luksus - med lufttørker, vifteovn og batteri som strutter nylada og vakkert.
som ble brukt av lokale motstandsfolk ledet av John Kristoffersen i 43-44.
ei ur og over et skar - etterfulgt av forsering av tett kratt- og småskog etter nesten utviska sauetråkk. (Hvorfor kunne ikke de dyran vokst litt, så også vegetasjonen over en meters høyde er renska?) Til vi var nede i jordbruksland igjen. To og en halv time med godt tempo
skjerper appetitten!
Det var merkbart kaldere i lufta imorres - og vinden hadde økt på. Så - endelig var den her - kulingen vi har blitt lovet noen dager. Over kaffen diskuterte vi hvor langt nord vi skulle bevege oss. Skjervøyværingen var moden for Rødøy og Klokkergården - mens jeg i det minste ville se en av de andre must-ene på lista, Selsøyvik. Nå viste det seg at vi ikke kom noe lenger enn det...
før jeg slo og fortsatte i sikk-sakk opp mot Rangsundøy. Å gå østover smalleia var helt ute av frågan. I så fall hadde det blitt en hel dag for motor, med vinden rett imot.
av Måvær og begynne på turen østover igjen. Skjervøyværingen var såvidt bortom og tok noen bilder av den spreke seilasen.
- før jeg kunne slå og gå rett på 
mangla pullertene - men de er godt igang. Også med bygging av platt til benker og grill. Og strøm og vann kommer også snart på plass. En formidabel forbedring! Dette kommer til å bli en slager på Helgeland-kysten nå havna står helt ferdig. 
med sånn fart at du nesten blir redd for at hele handelsstedet skal gå med i dragsuget. - Da vi begynte å gjøre oss klare for å sige nordover til Rødøy ble det blå glipper i skydekket, og underveis - for motor, mens jeg lensa unna i
noen fattige knops vind som bidro med 0,4 ekstra - økte blå-andelen betraktelig. Dette lova bra! Ytterligere inspirasjon å hente fra lokale arti'kara som hadde laga en installasjon av overskuddet fra oppussingen av badet - lett synlig på toppen av en holme rett ved leia.
hadde plassert oss, rant det på med nye skuter. Nå - seint på kvelden - ligger de både tre og fire i bredden. Rene Lofot-fisket! Men ut over antallet er det lite som minner om næring. Bare et par gamle snurrvabåter som er tatt i bruk som feriebåter, tjokke fulle av folk. Hovedtyngden er Barbie-båter i høy prisklasse.
båthavna i Tromsø, Contrast 36'n - var på veg sørover til sitt nye hjem i Kristiansand. De hadde ligget i Henningsvær og venta på ferskvannspumpe-deler noen dager, og var i utgangspunktet etter skjema. Men hadde lensa det inn i løpet av de to siste dagene. En fra Henningsvær til Bodø, og en hit ned. Det er høvelig godt tempo! 
tre mil) sto på planen. Naturligvis med forevigelse av diverse sandeldoradoer, både plasser jeg har besøkt tidligere - og idyller som vi spot'a fra toppen av Løven. Det er mange å ta av i området.
vis-a-vis, på sjølve Rødøy. Som minner en del om dansk vestkyst: Mye sand - på vandring, blåst opp- og innover av vinden. Og med en bratt overgang mellom hav og sand, banka av utallige brenninger. Typiske vaskemaskin-strender - hvis du er uheldig og tverrer på veg inn.
rad, noen inne i bassenget - 
visstnok lagt ut - og brukt flere ganger - av en besøkende hollansk båt. Men det er grunt i armen, så hold deg primært til hovedsundet.